Oppgavene var: Mandal sett med ICM øyne, Bevegelse/fart/action, Blomsterbyen Mandal, De store kunstnerne, Portrett av en ukjent, Selfie, I en uvant vinkel, Naturen i Mandal, Arkitektur, og Panorering.

Siden utleieren av klubblokalet vårt, Mandalskammeratene, denne kvelden skulle spille fotballkamp mot Jerv Grimstad så å si utenfor døra, ble i alle fall oppgaven «Bevegelse/fart/action» valgt. De andre som ble valgt var «Mandal sett med ICM øyne, Blomsterbyen Mandal, Portrett av en ukjent, I en uvant vinkel, og Panorering.

Så var det rett ut og stride til verket. Vi spredde oss i mange retninger, klokka gikk utrolig fort, og etter hvert kom alle ruslende tilbake mot klubblokalet igjen. Spente og konsentrerte satt de fleste med kamera og PC og vurderte og redigerte bildene sine. Laila fikk laget en mappe «Stuntfoto» på hjemmesiden vår, og der kunne vi legge et utvalg av bildene våre. (Se denne og kom gjerne med kommentarer).

Visningen viste at medlemmene hadde brukt kreativiteten sin godt denne kvelden, og løst oppgavene veldig bra på den forholdsvis knappe tiden vi hadde. Det ble også tid til litt bildediskusjon og forklaringer fra fotografene på hvorledes bildene ble til.

Det ble på slutten også litt prat om bilderedigeringsprogrammer, og i den forbindelse viste Ramon oss litt om «On 1 Photo RAW». Det er et redigeringsprogram han selv bruker og er svært fornøyd med, og som fint kan erstatte «Lightroom», mente han.

Det ble også denne kvelden delt ut et hedersbevis til vår leder Anne. Laila i KU hadde fra NSFF fått tilsendt et diplom med «Hederlig omtale» for Annes bilde fra NM i foto vår 2023, klasse Digitalt Kreativt, med tittel «Falling». Vi gratulerer igjen!

Til slutt ble det minnet om neste og siste møte før sommeren, onsdag 7. juni, der vi ser på hverandres Portfolio. Den kan inneholde dine utvalgte opptil 20 bilder fra 2022 og 2023.
Sej

Leder Anne hadde oppfordret medlemmene til å vise bilder eller eventuelle prosjekter de var opptatt av. Heldigvis hadde Laila respondert på dette, og viste en flott bildeserie fra Calefornia i USA. Bildene hadde hun tatt i forbindelse med et besøk hos sønnen som studerte der. Vi fikk se mektige landskapsbilder fra en natur som er storslagen og annerledes enn den vi er vant med her hjemme. Blant annet fra Sedona Valley, Grand Canyon og Death Valley. Hun hadde også med noen artige bilder av veiene som viste hvordan de slynget seg gjennom landskapet.

Som en ekstra bonus viste hun oss noen av sine blinkskudd tatt andre steder også; Fra Båtsfjord og Båtsfjordfjellet, Varangerhalvøya, fra Berlevåg, fra Dovre og fra hjemlige trakter som Lista og Furulunden. Og ikke minst flotte dyrebilder fra Botswana i Afrika der hun har vært flere ganger. Vi takker Laila så mye for den fine bildekvelden.

Deretter gikk leder i gang med å vise bildene fra 2. runde i våre fire Kvartalskonkurranser. Temaet var fritt, men bildet skulle være kvadratisk. Planen var egentlig å dele oss i grupper for bildediskusjon, men siden vi ikke var så mange denne kvelden, ble det hele foretatt i plenum. Hele 56 bilder ble, mer eller mindre, gransket, drøftet og fikk forslag til forbedringer. De heldige som var til stede, fikk mange tips og nye idéer til å gjøre bildene sine enda bedre neste gang.

Dermed gjenstod det en post på programmet; Nemlig å få vite hvordan juryen, som denne gangen var Fredrikstad FK, hadde likt bildene våre og dermed det endelige resultatet. Laila i Konkurranseutvalget begynte med å vise de Antatte bildene. Av disse var det bare 7 stykker denne gang. Hederlig omtale ble fire fotografer til del. På bronseplass kom Stephanie Kenyon Simensen med bildet «Free flight», på sølvplassen kom Miroslaw Krajewski med bildet «Drøm», og helt til topps, gullplassen, fikk Torstein med bildet «Knuste drømmer». Vi gratulerer vinnerne! Hele resultatlista og alle bildene finner du her på hjemmesiden vår.

Det var likevel ikke helt slutt ennå. Fra NSFF hadde Laila i Konkurranseutvalget mottatt en bronseplakett som representerte 25 poeng oppnådd i internasjonale fotokonkurranser. Denne ble så høytidelig overrakt under applaus til vår leder Anne som var den som hadde klart denne bragden. Mandal FK gratulerer varmt vår dyktige leder.

Vi minner om neste møte 24. mai. Da skal vi først være ute og løse fotooppgaver i grupper. Merk møtetiden, kl. 1800.
Sej

Men før han slapp til, fortalte leder Anne litt om Naturfotofestivalen på Ski som hun nettopp hadde deltatt på. Her var det mye fint å se, med utstillinger både inne og ute. Årbokutstillingen, med bilder fra 2022, var overraskende allerede å se der, fortalte hun. Og det som gledet henne mest var at hele 9 medlemmer fra vår klubb hadde fått med et bilde. Vi kan bare glede oss til å få boka, sa hun.

Så var det Sveinungs tur. Han syntes det var gøy å treffe mennesker med samme lidenskap, og fortalte at landskap var hans «greie» når det gjaldt foto. Han ba om dialog og innspill underveis. Det er ingen fasitsvar på fotografering, men noen rammer og noen verktøy kan vi benytte oss av, mente han. Av yrke var han journalist og hadde bl.a. jobbet med reportasjestoff, film og mediekommunikasjon. Han hadde også pedagogisk utdannelse. Han hadde vært med på hele reisen, sa han, fra mørkerom, lysbilder til dagens digitale verden. Han var aktiv på Instagram, fortalte han.

Klarer vi å formidle noe med bildene våre – da har vi lyktes, sa han. Favorittstedet var Jotunheimen, og han viste bilder derfra samtidig som han fortalte om både opplevelsen og fotograferingen. Også Lofoten var representert i bildene vi fikk se. Midnattsol, havtåke og fjellene, da koker det i hodet til en landskapsfotograf, sa han engasjert. Kombinere natur og skape noe, det blir som å være i en katedral. Landskapet blir hovedfokuset – fra store scener til detaljer. Jeg liker å reise, sa han, og det var høyst troverdig etter alle de flotte bildene fra ulike steder vi fikk se.

Han snakket om den kreative linja i fotograferingen, der han mente at det digitale etterarbeidet hadde tatt større plass. Verktøyet vi har her må brukes med kløkt og ro. Men det å være på jakt og søke etter motivene er det mest spennende og starten på hele prosessen, sa han. Prosessen delt han opp i følgende; Planlegging, gjennomføring, valg en må ta på stedet, etterarbeid og publisering.

Planlegging; Mange idéer i hodet – noen ganger blir en skuffet – andre ganger har en hellet med seg. Det gjelder å være på rett sted til rett tid, rigge seg på plass og skyte når lyset er der, sa han. Særlig er han glad i det første snøfallet som laver ned, og viste bildeeksempler fra hytta i Telemark.

Gjennomføring; Hva vil du fortelle, hva er planen din? spurte han. Vær tro mot det du ser. Ikke fjern noe eller rydd i motivet, rydd med kamera. Det skal vær ekte det bildene dine viser, sa han. Et grasstrå foran linsa kan selvfølgelig fjernes. Han brukte alltid stativ. Enjoy karbonstativ var greie, de kommer nesten helt flatt ned, fortalte han. Til fjellturer brukte han Manfrottostativ som var lettere. Da puttet han i fotobaggen bare det han fikk bruk for.

Kamera var vanligvis innstilt på lav ISO og blender mellom 8 og 11 som ble best med hans optikk, fortalte han. Brennvidden 16-35 mm var hans favoritt, men også 24-105 var brukbart. Også telelinse og makro var nødvendig å ha. Han hevdet ellers at til sin fotografering trang han ikke kostbare, lyssterke objektiver. Av kamera brukte han Cannon RX. Å velge fokus og utsnitt er det vesentligste for han i sine landskapsbilder. Posisjonen der du står er også viktig. En bør variere standpunktet. Det var lett å angre på at det ikke ble gjort når en i ettertid ser gjennom bildene, hevdet han. Fokus/ekspostacking og HDR bilder var han også innom. Poenget var å få bildene skarpe og riktig eksponert fra forgrunn til bakgrunn. Han viste flotte bilder fra Færøyene.

Når det gjaldt filter, mente han at Polafilter var et «must» for landskapsfotografen. Det bør stå fast på et landskapskamera, sa han. Også Gråfilter/ND var kjekt å ha i fotobaggen. Det dempet kraftig lys midt på dagen, slik at en kunne bruke lange lukkertider, f.eks. ved fotografering av bekker og fosser. Han demonstrerte Kasefiltere som han nå var blitt ambassadør for.

Droneflygning med kamera var kjempespennende og utvider verktøyet vårt, mente han. Men det er ikke bare å fly, det krever mye tid for å sette seg inn i det og få det rette utbytte av det. Han viste oss et flott bildeeksempel, der motivet, en svinget vei i skogsterreng, ble et nesten abstrakt og et helt annerledes bilde fra oven.

Komposisjon var et viktig tema i landskapsbilder, hevdet han. Det gyldne snitt var klassisk i denne sammenhengen. Han forklarte at det gir bildet ro/harmoni og lar blikket hvile i fokuspunktet. Han illustrerte dette med bilder fra svensk skjærgård. Linjer – han ser det over alt, sa han. Linjer leder, harmoniserer bildet og setter fokus på en eksakt måte. Det blir altså ledelinjer til det som en ønsker blikket skal dras mot. Her viste han bilder fra Island.

Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn er også viktige elementer i landskapsbilder. Han viste eksempler fra Hallingskarvet, Hardangervidda. Skodde, dis, kan gi lag på lag bakover i omgivelsene og forsterker dybdefølelsen i bildet. En må heller ikke glemme å se etter former. Han viste et bilde med en flott hjerteformet dam i forgrunnen på svaberget. Farger, kontraster er kanskje noe av det viktigste, og som varierer voldsomt med vær og årstider. Han illustrerte dette med bilder fra Lillesand og Prekestolen.

Det hele dreier seg om historiefortelling, mente han, det en ser/opplever ute i naturen. Det kan altså være en historie, en fortelling, det en ser i naturen som skildres i bildet, eller selve opplevelsen av det en ser som blir skildret i bildet. Bildeeksempelet inneholdt et lite spinkelt tre og en tung, snødekt gran. Her kunne en lage seg ulike tolkninger av hva en ser/opplever. For ham var det viktig å reindyrke, og ha fokus på, det som en ønsker å fortelle med et bilde. Men han gjentok også til slutt – det finnes ingen fasitsvar på fotografering og bilder.

Deretter ble han takket av leder og fikk en stor applaus fra en fornøyd samling medlemmer i Mandal fotoklubb.

Men det var likevel ikke helt slutt denne kvelden. Under kaffen etterpå ble det mye prat og mange spørsmål, så selv om noen allerede hadde gått hjem, var det et ønske om å få se flere bilder fra foredraget. Det var egentlig ikke var helt ferdig, fortalte han, enda det hadde vart i en og en halv time.

Sveinung var svært velvillig og satte i gang igjen. Han fortsatte litt med emnet komposisjon. Å rydde i bildet var viktig, dyrke det rene uttrykket, gjerne minimalistisk. Han viste et bilde med bare et tre og måne som illustrerte dette. «Framing» - få en omramming i bildet, det støtter fokus, sa han. Også bilder med såkalt «white out» likte han, og viste et nakent tre i snø der mye var liksom visket vekk. Likevel, detaljer og tekstur i et bilde var også bra. Han viste et bilde med lett snødryss og sort is.

Han var også opptatt av lys – hvorledes det faller og farger elementene og hovedmotivet. Vi fikk se flotte bildeeksempler fra Lofoten. Når det gjaldt tåke hevdet han at det var landskapsfotografens beste venn. Likeledes duggdråper. Dette kan utnyttes kreativt. Det handler om å skape en atmosfære, det som ikke kan forklares, mente han. Vi fikk se et tåkebilde med et lite tre tatt ved Grønnsfjorden som illustrerte dette.

Han fikk bemerkning om at mange av bildene hans var høykantbilder, men han mente at han ga motivet det formatet det fortjente. Han la vekt på å formidle følelser og opplevelser, ikke bare en ren avbildning, det var uinteressant. Ta bilder av det du opplever, sa han. Han fortalte han ofte likte å gå tett på motivet. Overraskende nok fortalte han at vignettering, som vanligvis de fleste vil unngå i bildene sine, kunne skape fokus på motivet i bildet.

Etterarbeid; Han startet alltid i Photoshop, fortalte han. Arbeidsflyten var viktig. Han begynte med grunnleggende justeringer og jobbet så videre med deler av bildet, den kreative delen av arbeidet, lysne, mørkne osv. Det gjaldt å få fram/forsterke det bildet skulle vise uten å overdrive.

Han kom til slutt litt innpå makrobilder; Isolering av motivet, bakgrunnen, dybdeskarpheten og også komposisjonen var viktig i slike bilder, mente han.

Når det gjaldt lange eksponeringer brukte han gjerne mellom 30-60 sek for å få motivet sløret, det skal helst ikke overdrives, sa han. Såkalte «Flow» bilder, med kortere langeksponeringer, der var det best med ¼ - ½ sek. Han viste et flott bilde av ei jettegryte i Nissedal og et bilde med rennende vann fra Færøyene.

På spørsmål om sosiale medier fortalte han at fordelen der var at han hadde fått et stort nettverk med mange fotovenner og kontakter over hele verden. Han hadde konsentrert seg om Instagram, fortalte han, og det var der han publiserte bildene sine. Han var i liten grad konkurransefotograf, svarte han på spørsmål om dette.

Med det så var denne fine fotokvelden over i Mandal fotoklubb, og Sveinung fikk på nytt en stor og velfortjent applaus. Vi takker han så mye for en svært interessant og lærerik fotokveld. Det var virkelig supre landskapsbilder han viste oss.

På tampen fikk vårt medlem Magne minnet om en del fotoutstyr fra et dødsbo som var til salgs. Interesserte i klubben kunne kontakte ham.

Vi minner om neste møte etter påske, onsdag 12. april, frammøte på Piren kl. 17.30. Vel møtt!
Sej

Han fortalte først litt om hvordan de gjorde det med konkurranser i Farsund FK. Tidligere hadde de konkurranser nesten hver uke på møtene, nå var det bare en gang i semesteret. De hadde god deltakelse, fortalt han. I Oslo KK hadde han også vært med og lært mye. Det viktigste med konkurranser/juryeringer er at det skal lære deg til å bli en bedre fotograf, framholdt han.

En jury bør helst bestå av ikke mindre enn fem medlemmer, mente han. Det bør i alle fall være med en som er god og har erfaring. Ellers bør det være med folk med litt forskjellig bildesyn og interesser. Det første de gjorde, var en rask gjennomgang av bildene uten noen kommentarer. Dette for å danne seg et bilde av omfanget og se helheten. Deretter ble det runder med lang tid på bildene. Noen bilder går «rett ut» etter en runde. Enkelte ganger kan en være i tvil, og da blir disse bildene midlertidig plassert i «Kanskjemappen». Det blir en slags modningsprosess i hodet, sa han. Det kan også gå en viss tid før en «skjønner» bildet. Etter en, to og tre gjennomganger av bildene, ser en mer og mer i bildene, fortalte han.

Juryen ser på oppbyggingen av bildet, komposisjonen, og videre på det tekniske, skarphet og ikke minst på korrigeringer av bildet i bildebehandlingsprogrammer. Dette bør være gjort med måte og helst ikke være synlig, mente han. Et pluss er det også hvis bildet forteller en historie. Juryen må selvfølgelig også bedømme om bildene er innenfor tema, hvis det er satt for konkurransen. Hvis ikke, får slike bilder 0 poeng, sa han.

Titler eller ikke titler? De ser vanligvis bare bildene uten titler. Men han innrømmet at noen ganger kan gode titler gi et ekstra pluss til bildene. Titlene kan styre betrakteren i en eller annen retning og dermed oppklare hva fotografen har ment med bildet.

Deretter gikk han over til, med hjelp fra Ramon, til å vise og kommentere konkurransebilder med tema «Makro» fra en klubb Farsund FK hadde vært jury for. Også en konkurranse fra vår klubb som Farsund FK hadde juryert, nemlig 2. runde i vår Kvartalskonkurranse 2022 med tema «Dokumentar/Gatefoto», ble kommentert. Vi fikk dermed et nærmere innsyn i hva juryen hadde sett og lagt vekt på i bedømmelsen av bildene. Det ble også en del kommentarer fra våre medlemmer underveis og tilløp til litt bildediskusjon. (Plutselig total mørkeleggelse av lokalet gjorde imidlertid at flere detaljer og mulige gullkorn fra foredragsholder dessverre ikke ble notert ned og derfor uteblir).

Til sist i denne sekvensen av møtet ble Jan Broder takket av vår leder Anne med en gave for den interessante gjennomgangen av juryarbeid som han hadde fortalt og vist oss.

Så var det medlemmenes tur til å prøve seg som jurymedlemmer. Bildene vi skulle bedømme var fra vår 1. første runde i Kvartalskonkurransen for 2023. Leder delte oss inn i fire grupper, som igjen skulle plukke ut fire bilder som skulle kommenteres. Etterpå fikk hver gruppe fortelle litt om hva de hadde kommet fram til av sin juryering av bildene. Dette ble en lærerik og morsom øvelse som engasjerte alle medlemmene denne kvelden.

Det beste ble likevel spart til slutt. Helene og Ramon i KU ga oss nemlig fasiten på bedømmelsen av bildene våre vi nettopp hadde prøvd oss på selv. Tverlandet FK hadde juryert runden for oss. Helene og Ramon begynte med de «Antatte». Der var det hele 12 bilder som var med. I «Hederlig omtale» var det 5 bilder som kom med. Bronseplassen var det Helene som besatte med sitt bilde «Flukten», Sølv gikk til Ole Kristian med bildet «Viser ærbødighet!», og på Gullplassen tronet Miroslaw Krajewski med bildet «Vindmøllene». Vi gratulerer alle vinnerne! Resultatlista og alle bildene finner du her på klubbens hjemmeside. Den deltaker som fikk flest poeng, vil dessuten få en fotobag utlovet av Torstein.

Helt til slutt kan vi også nevne at den som ble trukket ut til å få sitt deltakende bilde kopiert i Månedens bilde for januar, var Stephanie Kenyon Simensen med bildet "Blue crystal falls".

Vi takker alle for innsatsen på en lærerik fotokveld og ønsker vel møtt til onsdagen 22. mars.
Sej

Møtet var godt besøkt, og de fleste hadde heldigvis fått med seg at vi startet en time tidligere enn vanlig. Vår leder Anne befant seg denne onsdagen på fotojakt i India, så nestleder skulle være vikar. Det viste seg nesten ikke å være nødvendig. Etter en liten stund med tilkoblingsaktivitet til TV-skjermen (takk til Ramon som hjalp til og lånte bort sin PC, det er faktisk sjeldent foredragsholdere bare har med minnepinne), var Bjørn Erik så ivrig med å komme i gang at han startet helt av seg selv uten at vikaren fikk presentert ham. Det gjorde antagelig ingen ting, da de fleste visste hvem han var og hva han stod for innen naturfoto.

Han startet med å fortelle litt om seg selv. Naturfotografering hadde han drevet med i 12-13 år og deltatt flere ganger i NM i naturfoto. Dessuten kjente han godt til Furulunden i Mandal, han hadde vært der flere ganger, fortalte han. Så startet han opp med bildevisningen og sine kommentarer;

Alle kan ta bilder av fugl. Men hva gjør et fuglebilde godt, spurte han innledningsvis. Det må mer til enn å bare få det skarpt, mente han. Bakgrunnen er særdeles viktig. En må finne lyset – skape en stemning. Det kan være kaldt lys - varmt lys, det siste skaper absolutt mest stemning, påstod han. Han kunne vente lenge for å få det til, til og med ved samme greina som han håpet fuglen vill komme tilbake til. Selv om det var grått og trist rundt, kunne indirekte lys, fra en hei i bakgrunnen med godt lys, gjøre underverket og skape et godt bilde. Tenk hele tida på bakgrunnen og på lyset, understreket han sterkt.

Han jobbet mest lavt i terrenget, fortalte han. Dette med tanke på bakgrunnen. Står en og fotograferer fugl på bakken, vil en få med forstyrrende nær bakgrunn. Ved å sitte lavt/ligge så «flyttes» bakgrunnen kanskje 100 meter og den viskes ut ved blender F4, sa han. Dermed blir bakgrunnen rolig.

Deretter gikk han over til å fortelle litt om kamuflasje. Pop-up telt var tingen, mente han. Raskt å sette opp og lett å forflytte seg, med både stativ og kamera. Fugler er ikke redde for telt, sa han. Derfor kunne han lett blande seg med fuglene uten å forstyrre. Han likte dette mye bedre enn å sitte i faste kamuflasjeskjul.

Ha godt med varme klær, formante han. Selv brukte han vadebukse. Det er alfa og omega å ikke bli kald. Det resulterer ofte i at en må avbryte økta og gå hjem før høydepunktene på standplassen skjer. Det er utrolig kjedelig å oppleve, sa han.

Han var glad i å jobbe med både kaldt og varmt lys på en gang i bildene. I etterbehandlingen gjaldt det også å finne lyspunktene. Trær, greiner fulle av iskrystaller, kunne gi mange farger som ble reflektert selv i svakt lys og gjøre bildet unikt. Han elsket å ha kaldt lys på fuglen og varmt lys i bakgrunnen, fortalte han.

Han likte tette utsnitt, og viste et «rett imot» fluktbilde av den berømte ugla som besøkte Mandal for en tid siden. Han var heller ikke redd for å kutte av/beskjære kraftig slik at bare deler av fuglen kom med på bildet. «Jeg liker å vise detaljer, og er derfor dårlig på miljøbilder og landskapsbilder. Slike bilder tar jeg sjelden», sa han. I motlysbilder hadde han alltid ISO innstilt på auto og viste noen flotte silhuettbilder.

Noen artige tanker om fuglene hadde han også – han likte ikke «Bokløvstilen»!? Med det mente han at bildet skulle være estetisk pent å se på. Fuglene skulle se ordentlig ut. I fluktbilder skulle ikke bena «henge å slenge», sa han med et lite smil.

Det gjaldt hele tiden å finne lyset og stille seg slik at bakgrunnen ble fin. En gang brukte han et hus med røde takstein, og fikk et bløret/softet bakgrunnslys med mer smell i fargene. Han la alltid vekt på å få fram farger, sa han. Ta også gjerne bilder gjennom vegetasjonen i motlys. Da får en mer tekstur i bildene og ofte annerledes bilder, fortalte han.

High-key bilder var også noe han likte godt. Da nyttet det ikke med auto lysmåling. Han eksponert ofte +2, +3 blendertrinn høyere, fortalte han. Han viste bilder av ryper i snø. Men også Low-key bilder fikk vi se, bl.a. en toppskarv mot mørk bakgrunn, bare opplyst av litt sollys. Ofte undereksponerte han i slike bilder, det var nok lys likevel, mente han.

Han foretok alltid litt research før fotografering for å finne fuglene. Derfor var en kikkert uunnværlig, sa han. Da var det inn i teltet, og å bevege seg bort tidlig på morgenen mot fuglene. Han fortalte at Lista var et favorittområde. Han viste derfra en falk i lufta med bytte og et bilde av falkekamp. På sistnevnte bilde måtte han krype med kamuflasje – «det ser teit ut, men det blir kule bilder», sa han. Han sprøytet også vann rundt på omgivelsene hvis det var nødvendig for å få fine reflekser. I det hele tatt – lavt perspektiv var viktig. «Kle dere godt og kom langt ned i terrenget», var mantraet. Selv elsket han nettopp å gå ut å fotografere i ruskevær.

Han hadde fotografert mange steder. I Båtsfjord opplevde han sterkt motlys, refleksjoner, bølger - slikt lys han likte best. De beste bildene er før soloppgang, eller like etterpå, sa han. Dessuten er mars en fin tid der. Men også mai, da passet det å fotografere brushane.

Av og til får han spørsmål om han ikke forstyrrer fuglene med sin nærgående fotografering. Men det avviser han kontant. Med sin måte å gjøre det på, med telt, kan han ha en hel 2 timers økt med fotografering uten å ha skremt en eneste fugl, mente han bestemt.

Det siste bildet han viste oss var det praktfulle gullbildet fra siste runde i NM i naturfoto med tittelen: «Rypestegg i tett snøvær». Ellers under hele foredraget var det topp bilder som ble vist, av utrolig mange fuglearter som ikke skal ramses opp her, men som dannet bakgrunn for de mange lærerike kommentarene og tipsene han ga oss.

Han fikk spørsmål både underveis og etter foredraget. Bl.a. om hva som måtte til for å ta slike bilder; Han nevnte tre ting: 1. Skarp optikk 2. Høy lukkertid 3. Aldri under 3000 ISO. Selv opp mot 6400 ISO er i dagens kameraer godt, sa han. Det er viktig å ikke gå glipp av et skarpt bilde. Men selv med alt det tekniske på plass, er det fortsatt fotografen som er avgjørende for resultatet.

Ellers oppsummerte han litt; Jobb lavt, bruk kamuflasje, bruk stativ, ha varme klær, jakt på lyset, utnytt motlyset og ha en god forsikring på utstyret. Selv hadde han mistet mye i vannet i løpet av årene han hadde holdt på. På spørsmål om han solgte bilder, svarte han ja, men la til - altfor lite. Likevel, det gøyeste syntes han var når han var ute og fotograferte, det var det som egentlig drev han. Og ikke minst, han kunne kose seg etterpå med etterbehandlingen av bildene i Lightroom.

Vi takker Bjørn Erik så mye for denne fine og lærerike fuglebildekvelden. Dette er en kveld som går rett inn i minneboka til Mandal fotoklubb, og som vil bli husket lenge. Helt til slutt fikk vikaren endelig sjansen, og fikk overrakt ham en liten blomsterhilsen som takk for superkvelden.
Sej

Janicke fortalte først litt om seg selv og hvordan det hele startet; Hun startet firmaet sitt i 2013. Ganske tidlig likte hun å se på bilder. Moren hennes tok mange bilder, fortalte hun. Da var det helst dias som ble betraktet i en liten boks. Bilder trigger hukommelsen, mente hun. I ungdommen brukte hun et kompaktkamera, og 16 år gammel kom hun til et møte i Mandal fotoklubb. Der kunne hun godt huske Arne og Villen, og at det var mye prat om fugler, fortalte hun. Interessen for foto økte, og etter hvert ble det fokehøyskole og grafisk design. Etter en stund var hun tilbake i fotoklubben, før det ble høyskole og mediakunnskap med fordypning i foto i Kristiansand. Hun var også innom Fotolabben i Mandal, fortalte hun, før det altså til sist endte i eget firma.

Så fortalte hun oss litt om hva hun jobbet med og hvordan hun jobbet. Barn var nok yndlingsobjektet - barn i forskjellige alder, men det krever sitt, mente hun. Ettåringen – best for fotografen og resultatet er før de begynner å gå, all løping kan bli ganske slitsomt, sa hun. En stor del av jobben består i forberede foreldrene på det som skal skje. Hun har begrenset tid, rundt 20 minutter er det barnet kan holde ut. Viktig å fortelle hvilken rolle foreldrene skal ha. Men barn er uforutsigbare, og planen kan ikke alltid følges, fortalte hun. Men uansett, kontakten med foreldre og barn er svært viktig, framhevet hun.

Av utstyr brukte hun Cannon MK3, og ofte stilt på bl. 5,6 og 160 dels sek. På spørsmål om hvem som bestemmer hvordan bildene skal se ut, svarte hun at hun vil gi bildene sitt eget uttrykk. Hun brukte lite rekvisitter, kanskje bare en krakk o.l. Alle har sin måte å jobbe på, sa hun. Men hun spør alltid hva/hvordan kunden ønsker det.

Prosjekter med barn og dyr (hund) kan være noe av det vanskeligste, mente hun. Også temaet barn og klær var viktig, alt kommer jo med og bestemmer bildets uttrykk. Å kle seg riktig var ikke minst viktig når fotograferingen forgikk ute i snø og kaldt vær. Mennesker i naturen, hun var glad i dette, og likte godt det naturlige lyset ute. I skog kunne det være bruk for ekstra lys, og i motlysbilder var det behov for å lette opp skyggene med blitz/kunstig lys. Ulempen var at det var tungt å bære også alt lysutstyret en hel dag, sa hun med et hjertesukk. Apropos hjerte; fotografér mer med hjerte enn med hjernen, formante hun, og påstod videre at forskjellen på kvinnelige og mannlige fotografer er størrelsen på utstyrsbaggen.

Deretter kom Janicke med noen viktige tips til oss i forskjellige fotograferingssituasjoner; Fotografering av grupper – er gruppene store kan en dele de opp og sette det sammen i bildebehandlingsprogrammer etterpå. Viktig å ta kommandoen og regien, slik at ingen ansikter blir skjult bak andre. For å unngå at noen blunker og dermed får lukkede øyne på bildet, be alle lukke øynene og så åpne de, og så ta bildet. En fordel er det at tøyfargene holdes innenfor en fargekode. I det hele tatt, grupper bør kle seg rolig, og for all del unngå logoer på tøyet, sa hun. For å få til noe gøy, kan en be deltakerne stå og «knuffe» litt mot hverandre. Det kan funke i noen settinger, andre ganger ikke, fortalte hun.

Det ble også spørsmål om fotografering av brylluper i kirker. Her må en alltid snakke med presten og avtale hva en kan gjøre. Det betyr vanligvis å forstyrre minst mulig og ingen blitz, sa hun. Likevel skal fotografen gjøre en jobb. Det samme gjelder begravelser, men mindre vanlig med fotografering her, mente hun. Ellers var hun inne på personvern. Det er kundens ansvar når de etterpå distribuerer bildene sine videre på nettet. Janicke er medlem i Norges Fotografforbund.

Før medlemmene i Mandal fotoklubb selv fikk prøve seg i studioet hennes, fortalte hun litt om lysutstyret. Hun måtte ha et stort opplyst område i studio, sa hun. Det var viktig da barn beveger seg rundt. Hun likte best mykt lys. Det var også viktig å ha det godt og varmt når små barn skulle fotograferes, særlig nyfødtbilder, som ble regnet inntil 10 dager etter fødsel. Slike sovebilder av de nyfødte var populært, fortalte hun.

Dermed var det noen ivrige medlemmers tur til å prøve seg med Janickes lysutstyr. Softbokser og refleksskjermer ble tatt i bruk med utvalgte klubbmedlemmer som modeller, og forhåpentligvis ble noen minneverdige portretter av fotovenner festet til minnebrikkene i medlemmenes kameraer.

Men alt har en ende, også denne fine fotokvelden her oppe i skogen hos Janicke. Vi takket så mye for oss, og satte oss igjen i bilene, fulle av nye inntrykk og idéer, med kurs mot Mandal.
Sej

Konkurranseutvalget har nå fordelt sine oppgaver. Kjersti er fra nå av den du skal kontakte om problemer med innlevering til Månedens bilde. Leder fortalte videre at våre medlemmer får reduserte priser på dager i fotoskjul hos Leiv Arne. (Åkset Naturfoto, se mer om dette her på vår hjemmeside). Hun har også invitert våre medlemmer til dugnad, og setter pris på om flere melder seg. Det går ut på å få levere bilder til arrangører av diverse happenings, f.eks. til kommunen, Visit Lindesnes osv. Intensjonen er penger i kassa og god fototrening for våre medlemmer. Leder kom også inn på vårt 50-års jubileum neste år, da vi planlegger utstilling. Hun ville gjerne ha forslag til tema/tittel til denne. Til slutt fortalte hun at Ramon har laget et forslag til fototur til Asturias i Spania i oktober 2023. Mer info vil bli lagt ut på Tavla/facebook.

Så var det først Leiv Arnes tur til å gå løs på Lightroom. Han brukte et av sine flotte rovfuglbilder som eksempel. Han viste i detalj fra importert bilde til ferdig redigert bilde. Noen stikkord; Velge hvor det skal ligge, hvitbalanse, støyreduksjon, beskjæring, gyldne snitt, maske osv. Han framholdt at vi måtte redigere bildet slik vi selv mente var bra, og ikke slik andre kanskje syntes var bra. Du gjør jo dette for din egen interesse, og ikke for andres, sa han. Han hadde også et system hvor han merket bildene han ville beholde med en stjerne, slik at det var lett å slette. Det var helt nødvendig, mente han, for å holde bildemengden nede.

Deretter var det Annes tur. Hun viste oss litt om kolleksjoner i Lightroom. Dette er bl.a. veldig greit å bruke til å lage seg en portfolio, noe vi også skal ha om senere ut på våren. Hun la alltid bildene inn i RAW-format. Hun mente det også var lurt å legge inn navnet sitt i cameraoppsettet. Videre kopierte hun alltid bildefilene over til en ekstern harddisk. Hun hadde som regel veldig mange bilder å gå gjennom og slette. Hun ga bildene en rating, en slags karakter etter hvor gode de er og hva de kan brukes til. Det var et gratis program i Canon, fortalte hun. Bare utvalgte bilder ble lagt inn i Lightroom. Anne viste oss også litt om redigering og om støy i bildene, og litt om backup og skylagraing . Collecion, var kjekt for å kunne samle bilder til et spesielt formål, f.eks. til portfolio.

Det var som vanlig mange spørsmål og kommentarer underveis i foredragene fra ivrige medlemmer. Bl.a. om hva som var tillatt redigering i naturbilder i NM sammenheng. Forsamlingen var enige om at flekkfjerning o.l. måtte være ok.

Begge foredragsholderne fikk stor applaus etter innsatsen, og mange tips og triks kom godt med, da antagelig flertallet i forsamlingen bruker nettopp Lightroom.

Deretter fikk Kjersti ordet og utdypet litt om portfolio. Hun foreslo å danne grupper der en kunne hjelpe hverandre med å finne sine 10 beste bilder for det siste halve året. Kanskje også få de printet ut? En kunne gjøre det samme i neste halvår også. Alle disse bildene kunne kanskje brukes til utstillinger?

Etter dette viste Anne for nye medlemmer hvordan vi legger inn bilder på vår hjemmeside og hos NSFF. Laila oppfordret til å spørre om hjelp hvis det oppstod problemer.

Helt til slutt delte Anne ut premier fra NSFFs siste NM. Det ble Bronse til Laila og Hederlig omtale til Leiv Arne. Det ble også delt ut Plaketter for oppnådde poeng i NSFFs konkurranser. Ramon fikk Bronseplakett for oppnådde 25 poeng og Laila fikk Sølvplakett for oppnådde 50 poeng. Vi gratulerer de heldige!

Vi takker alle for en fin og lærerik kveld.
Sej

Dermed kunne leder endelig introdusere og ønske velkommen til kveldens foredragsholder Sandra. Sandra fortalte først litt om seg selv; Hun kom egentlig fra Hamar, var gift med en mandalitt og nå bosatt i Mandal. Hun var opprinnelig journalist og hadde også drevet med markedsføring. I 2022 startet hun opp for fullt som fotograf. Hun jobbet mye med barnefotografering, men tok alle slags oppdrag, fortalte hun. Av utstyr brukte hun speilløs Canon R6, med 85 mm. Ellers var mobilen den viktigste arbeidsredskapen. Hun syntes det var gøy å snakke om sosiale medier.

Sosiale medier, Instagram, Facebook, det var her hun hadde sine plattformer, og det var viktig å ha et sundt forhold til det, mente hun. Men felleskapet her var viktig, her var mye å lære og det var nødvendig for å utvikle seg som fotograf. Hvorfor fotograferer du? Var det en hobby, var det for å ta oppdrag, var det for å tjene penger? Dette burde en spørre seg selv om og tilpasse aktiviteten på sosiale medier deretter, mente hun. Men en nettside, portfoliobox, var kjekt å ha.

Hun oppfordret til bærekraftige vaner på sosiale medier. Begrens deg, følg kun kontoer som inspirerer deg, og sett noen grenser for hva du foretar deg. Når det gjaldt bilderettigheter og frykten for at noen skulle misbruke bildene, så hadde hun et avslappet for hold til dette, fortalte hun. Særlig hvis det bare gjaldt privatpersoner. En kunne ta noen forholdsregler, f.eks ved å navngi bildefilen, copyright osv. Det ble ellers en ivrig meningsutveksling mellom foredragsholder og våre medlemmer om sikkerheten når bilder legges ut på nettet.

Ellers var det mye teknisk Sandra kom inn på som det ikke er lett eller hensiktsmessig å prøve å gjenfortelle her. Hun ga generelle tips om opplasting av bildene til nettet, om informasjonsdeling, viste såkalte Reels, og kom inn på også mulighetene med Google og Tik-Tok. Hun medgikk at det til tider kunne være slitsomt med all aktiviteten på sosiale medier, men det skal være gøy også, gjentok hun.

Det ble både diskusjoner og spørsmål etterpå, og det var tydelig at dette engasjerte mange av våre medlemmer, selv om det også er noen av våre medlemmer som ikke er så aktive på sosiale medier. Det ble til slutt etterspurt om hun kunne lage en workshop for interessert medlemmer.

Vi takker Sandra så mye for et lærerikt foredrag om sosiale medier og for at hun delte noe av sin store kunnskap om emnet til medlemmene i Mandal fotoklubb.
Sej

Årsmeldingen, som ble gjennomgått av nestleder/sekretær Steinar, ble godkjent. Regnskap og budsjett for neste år, som ble lagt fram av kasserer Ole Kristian, ble også godkjent. Valgkomitéen bestod av Anne og Laila, og deres forslag til nytt styre, var årsmøtet enig i. Dermed kunne vi igjen gratulere Anne som ny leder. Hun fikk med seg gjenvalgte nestleder/sekretær Steinar og nyvalgt styremedlem Leiv Arne. Kasserer Ole Kristian og styremedlem Helene var ikke på valg. Sissel ble gjenvalgt som varamedlem, varamedlem Elisabeth var ikke på valg. I valgkomitéen gikk avtroppende leder Torstein inn og erstattet Laila som var på valg. Ramon, som nå gikk ut av styret, fikk plassen til Anne i Valgkomitéen, og er derfor på valg om 1 år. Dessuten ble Laila valgt til ny revisor etter Thor Ivar. Vi ønsker alle lykke til i det nye året 2023.

Kontingenten ble uendret. Det var ingen innkomne forslag til behandling på årsmøtet, og heller ingen forslag fra styret. Dermed kunne ordstyrer og avtroppende leder Torstein klubbe av det formelle årsmøtet.

Da kunne vi gå over til det tradisjonelle julemøte. Det første som skjedde var at leder i Konkurranseutvalget, Elisabeth, presenterte resultatet fra Månedens bilde for november. Tema var «Monokrom Fritt motiv». Gro fikk førsteplassen, Ramon andreplassen og Magne tredjeplassen. Bildene og hele resultatlista ligger her på hjemmesiden vår. Vi gratulerer vinnerne.

Deretter ble det en fortjent blomsterseremoni og takk til de som nå gikk ut av sine verv. Først for leder Torstein, deretter for styremedlem Ramon og til slutt for leder av Konkurranseutvalget, Elisabeth. Vi takker dem alle for den store innsatsen de har gjort for klubben i sine verv. Også takk til revisor Thor Ivar. Han var ikke til stede og vil få blomster på et senere tidspunkt.

Så var det tid for mat. Anne hadde bestilt pizza, og med mineralvann og kaffe til, ble det en hyggelig stund for de frammøtte medlemmene.

Endelig var det tid for utdeling av diplomer. Først fikk Arne et diplom som viste at han var Årets fotograf for 2021. Deretter var det diplomer til vinnerne i årets fire hovedkonkurranser; Første runde med tema «Natur», andre runde med tema «Dokumentar/Gatefoto» og tredje runde med tema «Former/mønster», gikk alle til Torstein. Fjerde og siste runde med tema «Menneske» gikk til Kjersti. Vi gratulerer vinnerne. Bildene og resultatlistene ligger her på hjemmesiden.

Foto: Ole Kristian Ruud

Dermed var også vårt julemøte over, og medlemmene kunne ønske hverandre god jul og godt nyttår, og glede seg til nye fotoopplevelser i Mandal fotoklubb i 2023. Vi ønsker det nye styret med Anne i spissen lykke til og sier vel møtt på nyåret!
Sej

Stian begynte med å fortelle litt om seg selv. Han var født i 79 på Mandal sykehus og var dermed en av de siste mandalittene siden sykehuset ble nedlagt like etterpå, sa han med et smil. Han dro som ung og eventyrlysten til Australia for å studere psykologi og business fag. Siden han alltid hadde interessert seg for og laget film, bytta han heldigvis over til dette, fortalte han, og fikk seg etter hvert en bachelor i Fine art and film.

Han startet først Fuafilm og hadde mye gøy med dette. Senere, i 2013, ble det Tare-TV som handlet om dokumentar videoproduksjon. Han mente han kanskje var den som hadde laget flest slike dokumentarfilmer her i landet. Hovedtanken med å starte dette var å kunne hjelpe også andre til å komme i gang med dokumentarproduksjon, fortalte han.

Tare-TV prøver å formidle andres historier, ekte historier fra helt vanlige folk, sa han. Jo mer en blir kjent med folk, jo mer får en ut av det. Og hvis folk holder på med noe, er det lettere å filme de, mente han. Ofte er det bare en person med han og kamera. Han er svært opptatt av at alt skal være ekte. Han gjør alt fra nære ting, til internasjonale produksjoner.

Eksempel på det første var dokumentar om båtbygger Svein Walvick. Her valgte han ikke å legge musikk til, bare lydene fra verkstedet, fortalte han. Vanligvis er det Stein Austrud som lager musikken og hjelper han med å legge den til. Tare-TV skal også følge en tradisjonell klinkbygget båt hos Walvick, helt fra starten med lokalt treverk, til den kjøres på elva bort til der den skal stå utstilt, i det nye maritime muséet som nå bygges opp.

Eksempel på internasjonale produksjoner er TV serien «The Magic of disc Golf» i samarbeid med PDGA og Discovery. Serien er på 10 episoder. Det passer nok Stian bra, han er selv en ivrig discgolfer og har jo også bygd en egen flott discgolfbane hjemme på gården.

Stian fortalte at han ikke brukte spesielt dyre kameraer eller annet utstyr. De skal ha god lyd og god autofokus, og ellers virke bra, sa han. Det bør være teknisk enkelt, det viktigste er det som skjer foran kamera. Han er heller ikke veldig opptatt av dreiebok eller manus. Han starter å filme og ser hva som skjer etter hvert, fortalte han på spørsmål fra forsamlingen.

Han viste også noen videosmakebiter fra sin store produksjon. «Gruskryperen» var en morsom, litt absurd og original sak som vakte stor munterhet. «Kvåstunet» viste en video om en usedvanlig kraftig motorsjekte som kunne brukes til å trekke vannskiutøvere etter seg. Vi så også flotte innslag fra den nye internasjonale serien om disc golf.

Leder Torstein takket til slutt Stian for at han ville komme og fortelle og vise innslag om alt det imponerende som Tare-TV holdt på med. Han fikk overrakt en liten gave fra klubben.

Dermed var det igjen klart for en hyggelig kaffepause, som det denne gangen var Elisabeth som stod for. Vi takker henne så mye for dette helt nødvendige og smakfulle avbrekket på fotokvelden.

I kaffepausen benyttet Anne anledningen til å legge fram bildene hun velvilligst hadde printet ut for oss til utstillingen i kafé Hjerterom. Hun ville ha tilbakemelding om vi var fornøyd. Også bildene fra Kvåsutstillingen ble lagt ut for at medlemmene kunne ta de med seg.

Etter kaffepausen var det leder i Konkurranseutvalget (KU), Elisabeth, som fikk ordet. Hun fortalte at KU i 2023 vil nedskalere antall konkurranser. Det blir fortsatt fire hovedkonkurranser, men færre Månedens bilde. I desember er det ingen konkurranse, men Konkurranseutvalget oppfordrer heller medlemmene til å finne bildene til årets Årbok. Det ble også luftet fra et klubbmedlem om å ta med to bilder hver til MB og la det beste telle i poengsammenheng. Til slutt viste hun en oversikt over neste års konkurranser. Dette vil etter hvert komme på vår hjemmeside.

Deretter satte leder strek, takket for møtet og ønsket alle vel hjem.
Sej

Deretter overlot leder ordet til gjestefotograf Maria Egeland og fortalte samtidig at hun tidligere har vært medlem av klubben vår. Maria begynte med å fortelle at hun hadde mistet et helt år med bilder. Dessverre er vel slikt mulig i vår digitale verden. Hun begynte med å vise oss flotte portretter. Særlig imponerte bildene av en viking i full mundur. Det var visstnok en proff statist som tok oppdrag for foto og film. Det var også nydelige barnebilder tatt i fin høstlig natur med naturlig lys. Noen var tatt ved Gimle gård i Kristiansand. Hun fortalte også at hun kjøpte tabletter som kunne tennes på og dermed få røyk for å lage spesielle effekter og stemninger i bildene.

Hun fortalte at hun redigerte bildene mye i Photoshop for å få fram det hun ville oppnå. Objektivet hun vanligvis brukte var 70 til 100 mm. Videre fortalte hun at hun ikke brukte teknikken med å bevege kamera. Hun foretrakk å gjøre det i Photoshop i stedet. Hun viste oss mange bildeeksempler på hva hun fikk til med dette. Bl.a. flotte bilder av sopp, makrobilder – hun kalte det å male med lys.

Maria viste oss også bilder laget med en teknikk noe i likhet med det som også både Manneraak og Front benytter seg av. På de utprintede bildene blir det lagt noe utenpå, det kan være maling, vann, is, syre, eller de blir bearbeidet på en eller annen måte. Deretter blir det hele avfotografert og blir til et nytt bilde. Hun hadde med et par flotte bilder som eksempel på dette. Hun har en idé og prøver seg fram, gjerne bare på en utskrift av et A4 ark, med matt papir, og avfotografer dette. Det kan bli veldig mange forskjellige bilder. Det er bare fantasien som setter grenser, mente hun.

Det kom mange spørsmål underveis til Maria. Hun var veldig opptatt av vann, fortalte hun. Ofte bruker hun stor blender og høy ISO, og har derfor ikke behov for ekstra lys. Resten gjøres i Photoshop, det blir gjerne litt annerledes bilder, mente hun. Hun er uten tvil svært dyktig i Photoshop, og avslørte at hun hadde tatt mange kurs i bildeprogrammet, særlig under pandemien. Til slutt ble hun takket av leder med en gave, og fikk en velfortjent applaus fra forsamlingen.

Kaffepausen var det denne gangen Helene som stod for, det hele smakte fortreffelig. Vi takker Helene så mye for dette.

Så var det konkurransetid. Leder i KU, Elisabeth, hadde nå resultatet klart fra Lier FK som hadde vært jury for oss i den fjerde og siste runden i kvartalkonkurransene våre med tema «Menneske». Det pussige sammentreffet var, at et av jurymedlemmene, Knut-Inge Paulsen, kom overraskende på besøk denne kvelden. Han var jo tidligere medlem og leder av klubben vår, til han for noen år siden flyttet fra Mandal. Han fortalte at han kom direkte fra et møte/kurs på en bedrift i nærheten.

Etter Elisabeths spennende gjennomgang av bildene, fra Antatte til vinnerbildet, fikk vi se at bronseplassen gikk til Gro, sølvplassen gikk både til Ole Kristian og Gro, og at gullplassen gikk til Kjersti. Vi gratulerer vinnerne! Hele resultatlista og de premierte bilder ligger her på vår hjemmeside. Takk til Elisabeth for jobben med konkurransebildene og for presentasjonen.

Knut-Inge fortalte litt etterpå hvordan juryen arbeidet. Hvert jurymedlem ser først på bildene for seg selv hjemme, før de møtes til felles diskusjon. Det var ingen voldsomme diskusjoner, sa han. Bildetitlene brydde de seg ikke så mye om. Han mente at ofte hadde deltakerne temanavnet med i bildetittelen, for nettopp å understreke overfor juryen at bildet var innenfor konkurransens tema. En jury lot seg sjelden lure av dette, sa han, hvis bildet åpenbart ikke var innenfor tema. Leder takket Knut-Inge etterpå for hans bidrag til fotokvelden vår.

Helt til slutt, også denne kvelden, viste og demonstrerte Magne hvordan vi på en smart og rimelig måte kan beskytte kamera og objektivet mot regn, snø, kondens og fukt i all slags vær. Han laget av yogamatte en forlenget solblender festet på en fiffig måte på objektivets solblender med borrelåsteip. Det hindret effektivt skitt på linsen, sa han. Strølyseffekten var sekundært her i dette tilfellet. Ved hjelp av borrelåsteipen kunne vinkelen justeres når en ønsket å zoome telelinsen. Han viste deretter at ved å tre en klar plastpose over kamerakroppen og feste solid strikk rundt objektivet, så var utstyret omtrent vanntett, og klart for fotojakt på bilder en ellers aldri ville ha sjanse til å få. Magne hadde med utstyr, og de som ville kunne etterpå lage sin egen utgave av Magnes beskyttelsesutstyr.

På tampen viste han sin omgjorte gamle aluminiumsstekepanne, som nå virket som et glidestativ for kamera på bakken når en lå langflat i froskeperspektiv. Dermed unngikk en søle, vann, snø og annet rusk og rask på kamera, samtidig som det var lett å flytte på. Vi sier igjen takk til Magne for hans entusiastiske og oppfinnsomme måte å lære oss nye ting på.

Vi takker alle for en fin og lærerik fotokveld!
Sej

Første medlem ut var Kjersti. Hun hadde som tittel på sitt bidrag «Linjer i landskap». Fantastiske flotte stemningsfulle landskapsbilder både i monokrom og farger. Hun leste i tillegg tekster av Hans Børli som gjorde det til en fin opplevelse. Hun viste oss også en bok hun hadde fått trykt med de samme bildene. Den var i stort format og med et nydelig trykk som disse bildene virkelig fortjente.

Deretter overtok Anne. Ingen hemmelighet at hun er glad i fugler, så hennes tema ble «Ekstreme fugler». Her fikk vi se et stort utvalg, bl.a. fra Amazonas, av fugler med sterke farger, papegøyer, kolibrier, isfugler, bietere. Noen hadde ekstreme lyder. Bellbirds hadde verdens høyeste/kraftigste fuglelyd som kunne høres på kilometers avstand. Det var også fugler med snodige bevegelser som i følge Anne var for å imponere damene. Praktærfugler overvintret i Finnmark, og hun viste også Alker og Lomvi. Sistnevnte hadde spisse egg som gjorde at de ikke rullet ut fra hekkeplassen, fortalte hun.

Etter dette var det Ole Kristians tur med et tema som også fugler benytter seg av, nemlig «Huspiper». Han begynte først med å vise noen pipebilder fra Nepal, der standarden er en litt annen enn på de andre pipebildene han viste her fra Mandal. Det var interessant og morsomt å se mangfoldet og forskjellen på gamle og nye piper rundt omkring i vår by. Vanligvis løfter vi ikke blikket så høyt, så derfor var det vanskelig å kjenne seg igjen når Ole Kristian spurte forsamlingen om hvilket bygg det dreide seg om. Dette var, bokstavelig talt, virkelig en høyt hevet kulturell fotoseanse.

Så var det Steinars tur, også han med et tema uten fnugg av natur. Etter at det egentlige prosjektet «Postkassestativer» hadde strandet fordi han ble kjeppjaget av mistenksomme huseiere under til dels snikfotografering, falt han tilbake på sitt gamle yndlingstema «Kumlokk». (NB! Fotografering kan også være farlig her, gul vest anbefales i trafikken). Etter å ha fortalt litt om kumlokkene og om de to fabrikkene Furnes og Ulefos som produserer kumlokkene, viste han en serie bilder av kumlokkvarianter fra nær og fjern.

Torstein overtok deretter, og da var vi tilbake i naturen, nemlig med fugler. Han viste bilder som var tatt i Nord-Norge, der han hadde vært på tur i sommer og som han også tidligere hadde vist oss bilder fra. Denne gangen var temaet fuglen «Rødstilk». Birdlife Norge har valgt den til «Årets fugl 2022». Den har rødt nebb og praktfulle lange ildrøde ben. Torstein viste mange flotte bilder av denne fuglen og fortalte både om den og om opplevelsen med å være der og ta disse bildene.

Da var det tid for en kaffepause. Ole Kristian stod for den, med nydelig kaffe og flere sorter kaker til. Vi takker så mye for dette helt nødvendige høydepunktet i klubben vår.

Sistemann ut som viste bilder, var Kay Ertzeid, og temaet hans var vel «Male med farger». Han viste bilder hvor teknikken var å bevege kamera under opptaket. De første bildene var fra en nedlagt fabrikk nær Hidra. Han fortalte at han brukte gjerne fra 1/2 til 2 sek lukkertid, avhengig av lyset, og beveget kamera i ca. 1 til 2 sekunder. Han kunne bevege kamera alle veier, også riste på det, fortalte han. Bildene fikk et drømmende uttrykk med duse flotte farger, nesten som et maleri. Det var som å fjerne rusk og rask i naturen og sitte igjen med de fine fargene, sa han. Ofte dannet det seg også fine mønstre, bare fantasien satte grenser for denne teknikken, mente han.

Vi takker de seks fotografene som viste oss sine flotte og artige prosjekter denne kvelden.

Deretter var det leder i KU, Elisabeth, som fikk ordet og bildeskjermen. Hun viste nemlig de 46 bildene, i tilfeldig rekkefølge, fra tolv deltakere, som er innlevert til vår fjerde og siste hovedkonkurranse med tema «Menneske». Her var det et høyt nivå og juryen, denne gangen fra Lier FK, får ingen lett oppgave med å plukke ut de beste bildene.

Til slutt demonstrerte den oppfinnsomme og kløktige Magne hvordan fotografer på en enkel og rimelig måte kan beskytte kamera og særlig linsen mot dugg og vann under fotografering på denne våte årstiden. Vi takker Magne så mye for tipsene og demonstrasjonen han ga oss.

Helt til slutt takket Torstein for en fin fotokveld og ønsket alle vel hjem.
Sej

Hun begynte med å fortelle at hun hadde jobbet ved et sykehus i Philadelphia i USA, og fotografert baby og barn der. Babyfotografering er «big business» over der og kan bli ganske motepreget når det gjelder ulike remedier som benyttes i bildene. Hun viste etter hvert eksempler på dette. Selv likte hun best helt naturlige bilder, fortalte hun. Utstyret hun brukte var to lyskilder og softbox.

Det var babyen som var sjefen, framholdt hun, fotograferingen måtte foregå på dens premisser. Hun ba foreldrene straks løsne bleier og ta av sokker, merker etter disse på kroppen var ikke pent å få med på bildene. Hun anbefalte å ta nyfødtbilder så tidlig som mulig, babyene forandret seg fort bare på en uke, fortalte hun. Det var også viktig å ha det godt og varmt i rommet der fotograferingen foregikk.

Siden babyfotografering ofte tok litt tid, kunne særlig fedrene bli litt utålmodige. Det kunne derfor hjelpe og ta med noen fotballrelaterte ting, sa hun med glimt i øyet. Hvis foreldrene skulle være med på bildene, var det viktig at de hadde langarmet tøy og at det var nøytrale farger på klærne. Hun anbefalte for øvrig at en alltid burde ta noen babybilder sammen med foreldrene, da det viste seg i ettertid at mange angret på at dette ikke var gjort. Når babyene var våkne, gjaldt det å ta bilder først sammen med foreldrene. En gyllen regel var at når foreldrene holdt babyen, skulle hodene være nærme babyen.

Hun viste mange flotte bilder, deriblant nærbilder av fingre og tær hos babyen. Det var gjerne når babyen ble matet at hun tok slike bilder. Hun hadde også med noen «amerikanske» pregede bilder, der barnet satt med forskjellige remedier, bl.a. ved en gullfiskbolle der barnet «spiste» gullfisken. Også et morsomt bilde der barnet stod i farens store sko og kun ikledd et slips. En gjør noe for at pappa’n skal holde ut, sa hun. Vaskebaljer og såpebobler var også populært en stund i USA å ha med i bildet, fortalte hun. Men også bilder med strikkehatter og til og bilder med gifteringer på barnets tær!?

Gro fortalte at hun tok både svart/hvit og fargebilder, så kunne foreldrene velge hva de likte best. Til slutt viste hun en lærerik videofilm med amerikanske Sandy Puc som fortalte og demonstrerte med modeller hvordan en skulle holde babyen i forskjellige positurer.

Etter dette fikk Gro noen spørsmål fra medlemmene, bl. a. om studiolys, om hvilken blender hun brukte osv. Hun brukte blender 8, og fortalte at hun likte å bruke god tid på babyfotograferingen sin. Hun ble så takket av leder Torstein og fikk en varm applaus fra forsamlingen.

Så var det tid for kaffe, vafler (ikke MK-vafler, men Filip-vafler) og syltetøy. Vi takker Filip for også dette høydepunktet på en fin fotokveld.

Etter pausen ga leder Torstein ordet til leder av KU, Elisabeth, som tok for seg NM i foto som nå var ferdig innlevert. Hele 118 bilder var levert fra vår klubb fordelt på de ulike kategorier. Av disse hadde KU plukket ut 20 bilder som skulle representere vår klubb i NM i foto for fotoklubber. Mange flotte bilder ble vist i denne sammenhengen. Vår klubb har gjort det bra i tidligere NM.

Leder Torstein tok opp noen klubbsaker på slutten. Han hadde vært i kontakt med Fevennen i forbindelse med at de hadde misbrukt noen av våres medlemmers bilder. De hadde lagt seg flate og beklaget, og skulle nå gå gjennom sine rutiner slik at det ikke skulle skje igjen. Leder sa de gjerne kunne bruke våre bilder, men da etter først å ha kontaktet og fått aksept av fotografen.

Han bekreftet også at den eventuelle utstillingen av våre bilder på Alti-senteret nå var droppet. Ole Kristian minnet om våre bilder i utstillingen på kafé Hjerterom på sykehjemmet. Den ble hengt opp før pandemien, og bør kanskje nå byttes ut hvis vi skal fortsette med dette. Rammene kan enkelt brukes på nytt, sa han.

Til slutt tok leder opp om det var nødvendig med kaker til kaffen på klubbmøtene. Det var ikke alltid de ble spist opp. Kunne vi klare oss uten, undret han, uten at referenten oppfattet noen konklusjon. Helt til slutt minnet leder om neste møte, der medlemmene kan vise sine prosjekter tatt i løpet av sommeren. Etter litt fram og tilbake ble det bestemt at medlemmene kan ta med resultatet på minnepinner som kan lastes inn på vår klubb PC (nyoppladet sådan), klar til framsyning.
Sej

Han fortalte først litt om seg selv. Han hadde jobbet i politiet, men var fortsatt litt der, selv om han nå var pensjonist. Gjennom FN hadde han jobbet i politiet med et fotoprosjekt på Tahiti i 2 år og blitt godt kjent med forholdene der.

Før han begynte å vise bilder, var han inne på fotografiets utvikling og hvordan han og også andre begynt å ta bilder og hvordan vi brukte våre bilder. Først var det fotoalbum, så var det lysbildene som gjaldt og etter hver de digitale bildene som nå sees over alt i sosiale medier. Spørsmålet «hvorfor tar du bilder og hva bruker du de til?» er mer aktuelt enn noen gang, fortalte han.

De fleste bildene han viste i starten var sorthvitt bilder, der mennesket var hovedmotivet i forskjellig settinger. Noen oppstilte, og noen var øyeblikksbilder som fanget det somskjedde der og da. Han var opptatt av at det ikke bare skulle være døde ting i bildene. Et mektig fjell, med et menneske på stupet, ga et mye mer kraftfullt uttrykk enn bare bilde av fjellet, mente han.

Han viste oss også noen artige bryllupsbilder av seg selv fra Island. Videre fortalte han, at han hadde ganske høy puls da han begynte å spørre ukjente folk på gaten om å få ta bilde av de i sitt «One hundred strangers» prosjekt. Han framhevet at det også var mye å lære av legendariske fotografer som f.eks. Henri Cartier-Bresson. Vivian Maier var fotografen bak en nydelig fotobok med gatefotografi, fortalte han. Mye handler om det som skjer mellom mennesker, sa han.

Arkitektur + mennesker – det blir mer dimensjon over det når dette settes sammen, hevdet han og viste det med mange flotte bilder der også lys og skygge i gatene formet spenningen i bildet. Han syntes for øvrig det var moro å formidle fotografier til andre, å kunne nå fram til betrakeren slik han ville.

Det å komme til nye plasser, i en ny by og formidle noe, syntes han var mye enklere enn å gjøre det i egen by. Derfor var han glad i å reise. I hele fem dager var han på gatefotoseminar i Sarajevo. Derfra viste han bl.a. to bilder med en spesiell tagging på en vegg som bakgrunn. Bildene var tatt med års mellomrom, men taggingen var fortsatt intakt, selv om menneskene selvfølgelig ikke var de samme. Det siste bilde hadde for øvrig et spesielt uttrykk da to bilder var lagt på hverandre.

Han prøvde ikke å analysere bildene sine for mye, fortalte han. Noen tok han bare fra hofta, hvis det var nødvendig for å få et bilde. Vi fikk se bilder fra New York tatt tidlig før byen våknet. Når en ankommer byen, blir en gjerne døgnvill på grunn av tidsforskjellen, og våkner nærmest midt på natten. Da er det ikke annet å finne på enn ut å fotografere, mente han.

Selvsagt fikk vi se mange bilder fra Tahitis rike folkeliv, og mange av disse hadde vært med på en utstilling for kirkens bymisjon. Her var bilder av overfylte busser med folk på taket, og ditto motorsykler som fraktet opptil flere personer. Han fortalte at de lokale alltid satt i skyggen, mens de hvite koste seg i solen. Vi fikk også se landskapsbilder fra Tahiti.

Petter var også sterkt musikkinteressert, og var en ivrig konsertfotograf. Vi fikk se bilder både av artister og publikummet, og mange gamle rockebilder. Bl.a. «Veslefrikk» med Anne Grete Preus. NRK hadde brukt et av bildene til en Podkast. En fordel med å være konsertfotograf, var at en fikk komme inn gratis på alle konsertene i Kristiansand, fortalte han med glimt i øyet. Artistbilder til platecover var også noe han prøvde seg på. Promobilder til band måtte tas som høykantbilde, mente han, og viste et flott eksempel på det.

På slutten av sitt foredrag, viste han også litt reisefoto, bl.a. fra Marokko og Skottland, men også noen bryllupsbilder, gruppefoto, festbilder og fortalte om forberedelser til disse. Han fortalte også hvordan han hadde tatt landskapsbilder i nærområdet til en boligblokk, satt disse sammen til panoramabilder, og som så skulle henges opp i gangene i hver etasje som dekorasjon.

Etter en velfortjent applaus, takket leder Torstein for det interessante foredraget og de mange flotte bildene som Petter Sandell hadde vist oss, og overrakte samtidig en liten vingave.

Dermed var det kaffepause med nydelig kake til, igjen takk til Filip og eventuell medhjelper.

Etter pausen var det Torsteins tur til å vise bilder. Han og fem andre hadde vært på en flott Nord-Norge tur i sommer, i Nesna. Der hadde de vært ute med en Ribb og sett på havørn, og som Torstein selvsagt fotograferte. Det var fantastiske flotte, skarpe bilder av ørnen som stupte ned i havet etter fisken som ble kastet ut. Det ble også dokumentert hvor irriterende måker kan være både for ørnen og for fotografen, da måkene hele tiden prøvde å komme først til byttet og forstyrre opplegget. Torstein fortalte at det var vanskelig å få tatt ørna i rett øyeblikk nede i vannet, selv om han hadde rask motor på kamera. Vi takker Torstein for denne flotte bildesekvensen.

Etterpå fikk først Anne og Torstein overrakt hvert sitt diplom etter deltakelse i Nordisk mesterskap i fotografi 2022, arrangert av NFFF, før leder i KU, Elisabeth, fikk ordet. Hun ville ta opp en sak om misbruk av våre fotografier. Det hadde blitt oppdaget at Fevennen hadde brukt noen av våre medlemmers bilder uten at de var forespurt, noen ganger også uten at fotografens navn var oppgitt. Dette er i strid med norsk åndsverklov og også med avtalen klubben har med Fevennen. Leder vil undersøke dette og komme med en tilbakemelding på neste møte.

Leder Torstein kunne også meddele forsamlingen at tilbudet fra Alti-senteret om å ha en salgsutstilling der, likevel ikke var så veldig attraktivt. Det viste seg at veggplassen de tilbydde oss, var lite egnet til å henge opp bilder. De ville bli lite synlige, mente han, og at vi av den grunn burde droppe det.

Helt til sist minnet KU-leder om Innlevering til NM i foto, frist 15. oktober, og om klubb-NM. Bildene til sistnevnte plukkes ut fra individuelt NM, derfor håpet hun på at mange deltok og at medlemmene helst stilte med «nye» bilder, da tidligere brukte bilder i klubb-NM ikke kunne brukes på nytt i klubb-NM. Alle som deltok var garantert å få med et bilde i klubb-NM. Og helt på tampen oppfordret leder Torstein de som skal ha med kake og koke kaffe til møtene, om å komme litt tidligere for å avlaste Filip.
Sej

Ettermiddagen onsdagen 21. september samlet vi oss i all fall på Imesletta ved skolehuset kl. 1645, klare til avgang. Oppslutningen var imidlertid ikke overveldende, men vi la i vei med to biler. Etter å ha plukket opp nok en person underveis, var vi seks stykker som var ivrige til å innta vår naboby i øst.

Etter å ha parkert våre kjøretøyer, la vi først i vei mot havna og Nupenparken. Det er jo nokså vanlig og kanskje en naturlov å søke mot vann, selv også for ikke-fotografer. Denne kvelden synes vi likevel det var uvanlig mange som var ute og beveget på seg. Det viste seg å være «Ut å spise ute» uka. Det hadde heldigvis Helene funnet ut, og derfor bestilt bord til oss på «Egon» til senere på kvelden.

I Nupenparken var vi noenlunde samlet en staket stund under utforskingen av stedet, før vi ble litt mere spredt på vår vei mot Festningen. Kvelden var beæret med fin, lav sol selv om det også ble litt kjølig etter hvert. Det kunne også være en utfordring med ganske hardt lys.

Noen beveget seg opp i sentrum etter hvert, bl.a. til Posebyen, Wergelandsparken og til domkirken. Det at det var mye folk ute, kan jo være både en fordel og bakdel, avhengig av hva en har tenkt å fotografere. I alle fall var parkerte biler i Posebyen en ulempe i det gamle strøket med vakre hus.

Uansett, det var godt å komme inn på «Egon» og få varmet seg, både med mat og prat, etter å ha vært ute et par timer og lett etter fotomotivene.

Det hadde nå for lengst blitt helt mørkt og de fleste hadde vel tenkt å gi seg for kvelden. Likevel ruslet noen forbi bilene vi hadde parkert nær Caledonien Hotel, og ned mot Kilden. De som ikke gikk, tok bilen en liten svipp nedenom for å få en titt og et bilde, før kursen ble satt mot Mandal.

Vi takker alle for en flott tur!
Sej

Så kunne han ønske spesielt velkommen til kveldens gjest, fotograf Stig Repstad, som også fikk æren av å innvie den nye store TV-skjermen med bildene sine. Torstein fortalte at Filip hadde medvirket til at den kom på plass. Vår gamle trofaste projektor kan dermed inntil videre hvile fortjent i kulissene.

Stig, som er en allsidig fotograf, var medlem i flere fotoforeninger, bl.a. Fokus FK og Biofoto. Han fortalte at han hadde fortsatt mye å lære, og at han likte å reise rundt og vise bilder og fortelle. Når en lærer andre noe, så lærer en også samtidig mye selv, sa han så viselig. Dermed satte den munnrappe og drevne fotografen i gang kveldens bildevisning/foredrag for en lydhør forsamling.

Bildene omfavnet et bredt spekter, fra smådyr og fugl, til studiobilder og natur. Det er vanskelig å nevne motivtyper han ikke var innom. Dessuten fortalte han om og viste et utall forskjellige teknikker en kan benytte seg av under opptakene. Flere av bildene hans viste hva kreativ bevegelse med kamera kan føre til. Bl.a. kunne han bevege kamera bakover og oppnå en spesiell effekt.

Han lot kamera stå på plenen en dag, og over til neste, for å ta bilder av blomster. Ved gratisprogrammet «Davinci resolve» ble det til en film hvor blomstene åpnet og lukket seg. Meget effektfullt og flott å se på. Innimellom alle bildevisningene viste han «Timelaps», små filmsnutter med musikk hvor alt synes å gå i raskt tempo, f.eks. fra Trollstigen og fra Gryllefjord i Senja. Også dette bidro til å gjøre foredraget hans variert og interessant.

Stig mente at det av og til gjaldt å få kamera så lavt som mulig. Da ble bildevinkel og perspektivet best. Han viste bilder av vannliljer som eksempel. Han fortalte at han også likte enkle bilder, med «lite» på. Mange bilder lagde han bare med kamera, uten bruk av Photoshop etterpå.

Han hadde også reist en god del med kameraet sitt og viste mange bildeeksempler på det. Vi fikk se bilder fra bl.a. Vesterålen, Tromsø, Smøla, Lista, og til og med fra Holumsveien, med vakker blåveis. Også reiser utenfor landet fikk vi smakebiter på, bl.a. til Island, ørnebilder, og til nasjonalparken i Alaska, Denali, hvor store rovdyr som bjørn spilte hovedrollen.

Etter foredraget fikk Stig mange spørsmål, bl.a. om teknikken bak de mange «Timelaps» han viste. Han viste også noen ekstra små filmsnutter. Flyturen til Denali, med landing på strendene der, vist med kamera festet på vingen, var virkelig spektakulært.

Leder Torstein kunne dermed takke Stig med en liten gave for en flott bildekveld i Mandal fotoklubb, som ble etterfulgt av en velfortjent applaus fra forsamlingen.

Så var det en etterlengtet kaffepause med vafler, syltetøy og kringlestang. Takk til Filip og Steinar.

Etter kaffepausen var det leder i Konkurranseutvalget (KU), Elisabeth, som fikk ordet, og som skulle presentere resultatet fra vår tredje hovedkonkurranse med tema «Former/Mønster». Hidra KK hadde vært jury. Først viste hun alle de 40 deltagende bildene og innbød til en kort bildediskusjon hvis noen ville kommentere underveis. Det var det ingen som ville, viste det seg etterpå, og dermed gikk hun over til å presentere bildene som juryen hadde funnet verdige til å få poeng. Hun leste også kommentarene som juryen hadde gitt bildene på de tre første plassene og på bildene som oppnådde «Hederlig omtale».

Resultatet ble at 7 bilder fikk «Antatt» og 3 bilder fikk «Hederlig omtale». På bronseplass kom Annes bilde «I utakt», på sølvplass Helenes bilde «Mønster ala Kittelsen» og på gullplassen kom Torsteins bilde «Mønster i sand». Vi gratulerer vinnerne og takker Elisabeth for presentasjonen. Alle bildene og resultatlista finnes her på hjemmesiden.

Dermed kunne leder sette strek og takke alle for denne flotte fotokvelden og ønske vel hjem. Han minnet på tampen om neste møte, fototur til Kristiansand. Se programmet for detaljer.
Sej

Leder Torstein ønsket velkommen og turens gang og retning ble diskutert. Heldigvis har klubben et medlem som bor på øya, Elisabeth, og hun ble straks en selvsagt turleder som til slutt pekte ut den riktige retningen for oss. Hun kunne nemlig fortelle at hele øya nå var i full lyngblomstring.

Ivrige la vi i vei gjennom den idylliske bebyggelsen, men tok snart av fra den brede vei og kom inn på smalere vei og stier. Første mål var Bådeviga. Under veis hadde noen falt av, som naturlig er, når en møter fotomotiver en gjerne vil utforske nærmere.

Flertallet i Bådeviga, etter en fotoøkt, fortsatte imidlertid opp den bratte skråningen mot Åksla, der vi hadde en liten kaffestopp på benken «Ro dæ ner». Fantastisk flott utsikt til alle kanter på toppene her. Lyngen farget landskapet, men hadde nok vært ennå mer prangende i kraftigere lys enn dagens.

På marsjen videre var vi nedenom starten på den lange oppdyrkede myra på Skjernøya. Her lå det bl.a. ei løe og vi tok oss god tid med å rusle rundt på jakt etter motiver. Her var også mulighet for å få makrobilder av de mange ville blomstene vi kom over.

Etter hvert var vi igjen samlet tropp på vår ferd gjennom Farestad mot kapellet og til bilene. Vi tok en liten omvei ned i bebyggelsen ved sjøen og endte opp på en benk ved fotballbanen, der vi igjen hadde en hyggelig kaffepause. Her fortalte Ramon at han kunne tenke seg å få i stand en tur til Spania til neste sommer, til området der han er kjent, hvis det er interesse for det i klubben. Han vil lufte det for våre medlemmer.

Vi takker alle for en fin tur denne første møtekvelden i Mandal fotoklubbs høstprogram.
Sej

Leder opplyste også at medlemmene i Mandal FK var invitert av Fokus FK til fotohelg på Stave gård på Lista 21. – 23. oktober, sammen med fotoklubbene Hidra FK, Farsund FK, Kvinesdal FK og Lillesand FK. Ta kontakt med Fokus FK for nærmere opplysninger. Dette kan helt sikkert bli en flott fotohelg.

Leder hadde også en oppfordring til medlemmene; Velg deg ut et fotoprosjekt, et tema, som du kan jobbe med i ledige stunder gjennom sommeren. Til høsten en gang kan vi så vise hverandre en utplukket serie på 10 bilder. Bare fantasien setter grenser for temaet du velger. Temaet «Piper» er allerede valgt av vår kasserer. Sekretæren ville valgt «kumlokk», men det er dessverre utført av andre og foreligger til og med i bokform. Leder mente mobilen kunne være et ypperlig redskap til prosjektet. Vi ønsker alle lykke til!

Leder, og leder for konkurranseutvalget, Elisabeth, kunne til slutt minne om MB-konkurransene i juni og juli. Begge månedene har «Fritt motiv» som tema, sistnevnte med ekstern jury, dermed også levering på NSF sitt system. Elisabeth understreket at dette var viktig, og foreslo også at 2 dager måtte vær lang nok frist når vi selv stemmer på bildene.

Så var det endelig MB for mai som stod for tur. Elisabeth hadde anmodet alle om å stemme på bildene før kl. 17.30 denne onsdagen, slik at resultatet kunne offentliggjøres på klubbkvelden. Og det klarte vi. Leder foreslo å ta bildediskusjonen før resultatet ble kjent. Dermed gikk vi i gang og så nærmere på de 12 bildene med tema «Nostalgi». Det var varierte bilder; Noen hadde oppstilt motivet selv, og andre hadde funnet det i naturen eller andre steder. Det vanket både ros og ris i milde former, og forhåpentligvis fikk alle med seg noen tips.

Det viste seg at Elisabeth tok 1. plass med bildet «Bestefars første», 2. plassen gikk til Kjersti med bildet «Fra barndommens sommer» og 3. plassen til Steinar med bildet «I gamle dager». Vi gratulerer! Bildene finner du her på hjemmesiden og hele resultatlista ligger på Tavla.

Vi fikk også poengstillingen etter halvgått løp i ÅF, altså MB + de to første rundene i vår hovedkonkurranse. Torstein toppet listen suverent med 35 poeng, deretter fulgte Kjersti med 20 poeng og Steinar med 17 poeng. Hele lista ligger på Tavla. Vi håper alle gjør sitt til at innspurten kan bli spennende.

Da var det velfortjent pause med pizza, mineralvann og kaffe. Takk til Filip, og takk til Laila som bestilte pizzaen og til Ole Kristian som hentet den. Det ble en hyggelig stund med god fotoprat.

Det ble også tid for leder til å vise bildene fra andre runde i vår hovedkonkurranse med tema «Dokumentar/Gatefoto». Farsund FK hadde vært jury for oss, og siden et av jurymedlemmene var til stede, ble det mest diskusjon rundt noen av kommentarene fra juryen og hva de hadde lagt vekt på. Juryen hadde gode, fyldige kommentarer, men enkelte syntes det var for mye negativ kritikk i forhold til bildets plassering på resultatlista. Og det ble det til tider en frisk debatt ut av.

Resultatet av konkurransen ble lagt ut på Tavla allerede 14. mai og bildene med kommentarer finner du under fanen «Bilder».

Da var vi kommet til veis ende også denne fine fotokvelden. Leder Torstein takket alle for i kveld og ønsket god sommer, og vel møtt til oppstart onsdag 24. august.
Sej

Det var mange gode forslag på hvor vi skulle, men ingen hadde gjettet på "Under" Det var få som hadde vært på stedet før og spenningen var stor. Gro hentet nøkler, låste opp og der var vi inne i "Under" Fotoutstyr ble fort pakket ut og det knipset i vilden sky. Det ble fort klart at skarpe bilder gjennom vinduene til havet var en vanskelig øvelse. Bilder ble til, og diskusjonen om lukker, blender osv. var tema.

Etter hardt arbeid var det bra med en pause. Medlemmene hadde med div som kaffe, niste og kaker. Det var da fint å slå fast at alle hadde spist på "Under".

Ny økt med foto, da med mye manneider og fisk i forskjellige størrelser. Vi så både stor lyr, masse sei, sjøørret og mange små leppefisk. Kl. 16.00 var seansen over og turen mot bussen var et faktum. Vi tok litt tid for foto rundt i området. Kl. 17.30 var Bjørn Anders klar til hjemreisen.

En stor takk til Gro, Sissel og Bjørn Anders som var kreative og fikk til en opplevelsesrik tur. Oppfordrer alle til å legge ut bilder fra turen på sida vår. Takk for turen.
TW

Så var det tid for kveldens program.
Arnt Ove Jøsang driver Stavanger foto. Han hadde kalt foredraget «Lidenskap er blodig alvor».

Et hovedtema var sensorfotografering. Det er fotografering når en sjøl ikke er til stede.
Han og hunden eller med hyttenaboer rigger opp og så tar sensorene bilder ved bevegelse. Arnt Ove får da noe annerledes bilder, mens han selv kan gjøre noe annet. Han viste flere unike blinkskudd og også noen av de 900 bildene pr natt som ikke er som han ønsker. Sensoren vet ikke hvilken vei dyret er. Han bruker stativ til å sette opp kamera og sensorer. Kameraet har han i en kasse og gjerne med glass foran ved dårlig vær. Arnt Ove bruker forskjellige brennvidde, men ofte 70 - 200mm.
Han viste mange bilder av mår. Mår liker søtt åte. Det var også bilder av hønsehauk, grevling og ikke minst noen helt fantastiske bilder av ekorn. Arnt Ove trengte en haug fotostativ for å kunne rigge opp. Det fikk vi også demonstrert. Han virket som en tusenkunstner, og det var gøy å se hans hjemmelagde utsyr.
Det var også laget til naturtro vann for speiling. Han mente det var viktig å ikke ha rette avslutninger, men å legge til litt bregner ol for en naturtro avslutning. Det var gøy å se at mår ungene drev og fjernet hans vannlinjer og også litt spesielt med den haleløse mora deres.
Ekorn er morsomme å se fra alle vinkler og det var utrolige bilder han har tatt med infrarøde stråler (IR). Da er det minst to sensorer. Når noe beveger seg mellom dem, blir bildet tatt.
For meg virker det som kunnskap, iver, prøve og feile, fotoglede og ikke minst mye arbeid ligger bak de utrolige bildene.
Han sa at ved salgsutstillinger er det ekornbildene som blir solgt først. Folk vil for eksempel ikke ha blodige åter på veggen. Det er nå nye muligheter med kamera med øyefokus. Før har han brukt mye manuelle innstillinger. Han viste et kult bilde av hubro i flukt.

Så var det en og god pause med MK vafler og kaffe (igjen) laget av Filip. Så en stor takk til ham.

Etter pausen viste Arnt Ove hvordan det gikk an å bruke en brukt, rund baderomstaklampe til å lage «fullmånebilder» med både mår og ravn.
Han fortalte og litt mer om seg selv. Nå driver han nesten bare med naturfoto, men startet opp som reklamefotograf. Teknisk bruker han ofte full åpning, dvs blender 2.8 til blender 4.
Han viste nydelige bilde fra Jæren og sitt hjemmesnekrede, isolerte skjul. Han viste hvordan han vektla forgrunn og også en dus bakgrunn. Det virket som Arnt Ove la vekt på å finne flotte plasser og så å utnytte lyset best mulig. Han prioriterte å sitte/ligge lavt og kameraet var oppstilt bare noen cm fra bakken.
Til slutt viste Arnt Ove spennende bilder fra Bjerkreim. Han og tre andre har skjul som består av flere moduler. Etter noen års prøving og feiling fant de fram til en flott plass med nydelige fjell i bakgrunnen. Morsomt å se hvordan skjulet ble plassert i terrenget. Denne plasseringen ga noe ekstra til de flotte bildene av kongeørn og havørn. Åtene prøver de å plassere slik at de vises minst mulig på bildene. Ellers så beskjæres åtene bort i ettertid. Det er litt morsomt at hunden også ligger i skjul med ham i 12/14 timer.
Arnt Ove avsluttet med at drivkraften er at det må være kjekt. Han nevnte også opplevelser, teknikker og det å gjøre det beste ut av ting. Tidligere har han og nevnt mye om å prøve og feile. Tusen takk for ett inspirerende foredrag av en utrolig kunnskapsrik fotoentusiast.

David Bech Dragø avsluttet med å vise bilder og fortelle fra Grønland der han bor. Det var variert natur og flere typer dyr. Undertegnende ble aller mest fascinert av Isfjorden og de enormt store og vakre isflakene. Takk for info om en spesiell og spennende øy. Det er gøy at det er nå er mulig å drømme om foto turer til andre land enn Norge.
HRU

Vi kjørte først ned til Østhasselstrand der det var både båthusrekker og kyr på beite. Det var en stund til vi skulle møte Magne, så her gikk vi litt på «tomgang». Noen fotograferte fugler som dukket opp, andre tok en rusletur ut på beitet for å se etter mulige motiver.

Etter en stund satte vi oss i bilene igjen og kjørte til en flott rasteplass ved en strand kalt Lillerauna? Her møtte vi Magne og modellen som alt var i gang med litt prøvefotografering. Filip, som hadde med både kaffe, vafler og syltetøy, fikk stemningen opp da dette ble servert til deltakerne, og vi var etter hvert klare for å dra til kveldens hovedmål, Sigersvoll, friluftsområdet ved Eidsfjorden i bukta innenfor Varnes fyr.

I en kolonne med omtrent like mange biler som deltakere, satte vi av sted og svingte elegant ned på parkeringsplassen ved Sigersvollstranda, der vi senere ville få se at sola gikk ned nesten i havet midt mellom klippene.

Magne hadde regien på det hele og dirigerte modellen og sine «tropper» på sikkert og effektivt vis. Både kameraene og den flotte modellen fikk virkelig kjørt seg denne kvelden. Modellen skiftet underveis antrekk og stillinger, og i det varme lyset kombinert med refleksskjerm, framskaffet av Ramon, var mulighetene store for å få blinkskuddet alle jaktet på.

Senere på kvelden gikk modellen mellom oss og sola slik at vi også fikk prøve oss på silhuettbilder.

Alt har likevel en ende, og slik var det også denne kvelden. Klokken 2055 krøp sola ned i havet og sa takk for seg med et vakkert fargespill både på himmel og hav. Dermed fikk også mange med seg noen fine bilder med fargereflekser helt inn på stranda der vi stod.

Vi takker Magne og modellen så mye for denne fine kvelden de heldige fotoklubbmedlemmene fikk oppleve på Lista denne vakre vårkvelden i siste halvdel av april.
Sej

Kvelden startet med at leder Torstein ønsket alle og spesielt kveldens foredragsholdere velkommen. Først ut var Sissel. Hun fortalte at det startet litt problematisk; Bagasjen kom ikke fram sammen med flyet fra Miami, og hun måtte gå om bord i båten fra Punta Arenas uten denne. På båten fikk hun kjøpt det mest nødvendige, men heldigvis hadde hun fotoutstyret i sekken sin, sa hun.

Hun viste mange flotte bilder fra dyrelivet og landskapet der nede. Vi fikk selvsagt se pingviner, Knølhval, Finnhval, delfiner, Leopardsel, Elefantsel og mange fuglearter. Vi fikk glimt fra øyene Half Moon Island, Danco Island og Elephant Island, og bilder av store is-formasjoner med hull tvers igjennom. På den sistnevnte øya fortalte hun at polarutforsker Shackletons mannskap, etter at båten deres ble skrudd ned av isen der i 1916, overlevde på øya i fire måneder, mens Shackleton seilte etter hjelp til den første norske hvalstasjonen Grytviken i Sør-Georgia. Hele mannskapet ble til slutt reddet. Carl Erik, som fortalte mer om dette senere i programmet, sa at båten til Shackleton nå var funnet. Det er i ettertid blitt noe som heter Shackleton-marsjen, som skal være en flott tur for de spreke. Vi fikk også se bilder fra Falklandsøyene, med Bekkasiner og Bøylepingviner. Sissel fortalte til slutt at dette hadde vært hennes første tur dit ned.

Men dét var det visst ikke for Carl Erik som overtok etterpå. Han hadde vært der første gang i 2004, og etter hvert hadde det blitt 15-20 ganger, fortalte han. Turene gikk i samarbeid med National Geographic. Det var alltid en profesjonell fotograf med fra National Geographic, sa han. Det var forholdsvis kostbare turer. Folk som deltok ville gjerne ha en opplevelse for livet – mange var pensjonister – og også fotointeresserte. Bl.a. vær- og siktforhold bestemte når de kunne legge ut fra skipet og til land med Zodiakbåtene, fortalte han. I Antarktis var det gjerne en vedvarende vestavind. De var nøye med å følge ekspedisjonsreglene, sa han. Det var også en fordel å være forholdsvis sprek og i god form. Han hadde også en periode guidet 7-8 turer i året som vekslet mellom Antarktis og Arktis.

Carl Erik fortalte også litt om den store operasjonen han ledet med å utrydde alle reinsdyrene på Sør-Georgia, i 2013-2015. De ødela vegetasjonen, og engelskmennene ville ha de vekk. Det ble felt 6715 dyr, sa han, og han viste i den forbindelse stolt et bilde av et frimerke han var kommet med på som skildret begivenheten. Også rottene var blitt utryddet, fortalte han, da de spiste egg i mange av fuglenes reir.

Vi fikk også se mange flotte bilder fra Carl Eriks kamera. Vandrealbatrossen imponerte med verdens største vingespenn blant havfuglene. Den la visst bare ét egg annet hvert år. Videre Snøpretell, den fantes visstnok i de kaldeste områdene. Brown skua, Sørhavsjo, var predatorisk og tok pingvinunger når sjansen bød seg, fortalte han. Bøylepingvinen er den sterkeste av pingvinene. Keiserpingvinene lever bare på is og i vannet og kan bli ca. 1,3 m høye og er ganske staselige. Spekkhoggere fikk vi også se. De opererte som en familie når de jaktet, fortalte han. Og Blåhval, 30 m lang – verdens største skapning. Finnhvalen er visst nest størst. Antarktis har også verdens største ismengde, sa han. Også han viste bilder av mange fine is-formasjoner.

Sør-Georgia er jo for oss mest kjent for at norske hvalfangere slo seg til der i 1913, i Grytviken, sa Carl Erik. Det ikke mange kjenner til er at Lord Salvesens selskap også startet en hvalfangststasjon der, Leith Harbour, på nordkysten av øya i 1909. Det var for øvrig James Cook som oppdaget øya, sa han videre. Men det er selvsagt de flotte Kongepingvinene som likevel er det store trekkplasteret der, fortalte han. De finnes i et stort antall. Bildene vi fikk se viste også ungene, som hadde en slags brun, krøllete pelsliknende bekledning som falt av før de ble voksne. Vi fikk også se bilder av de berømte Shag Rocks klippene som bokstavelig talt stikker opp av havet. Også de flyvedyktige Klippehopperpingvinene som hekker på Falklandsøyene hadde han fått med bilder av. Noen av de siste bildene vi fikk se var av de imponerende Albatrossene som hekket i opptil 500 000 store kolonier. De fleste av bildene han hadde vist her i kveld, var tatt i løpet av de to siste årene, fortalte han til slutt.

Så var det en velfortjent kaffepause med boller til, tusen takk til Torstein for det. Under pausen fikk Carl Erik koblet opp en video til vår projektor som han ville vise etterpå. Det var en fantastisk video, tatt med en drone fra lufta, som viste de enorme store Kongepingvinkoloniene på Sør-Georgia, der vi tidligere hadde sett bilder fra bakken. Det var et stemningsfullt og vakkert landskap vi fikk se fra dette perspektivet.

Men den store bildekvelden var ikke slutt med dette. Helt til slutt satte nemlig Sissel prikken over i’en med å vise et vakkert bildeprogram fra vår egen nordlige landsdel Senja. Bildene var ledsaget av stemningsfull nordnorsk visesang, og en bedre avrunding på en flott og interessant bildekveld i Mandal fotoklubb er det ikke mulig å få.

Leder Torstein kunne fornøyd takke de to foredragsholderne for denne fine kvelden og ønske alle vel hjem.
Sej

Siden leder Torstein var forhindret denne kvelden, var det nestleder som kunne ønske velkommen til medlemmene, som satt klare med sine mobiler med nedlastet Snapseed, et gratis storartet bilderedigeringsprogram.

Magne, som er en svært inspirerende og engasjert foredragsholder, fortalte at han først ville ta for seg bruken av mobilkamera, deretter vise mulighetene med Snapseeds bilderedigeringsprogram. Det er umulig å komme inn på alt han fortalte og viste oss denne kvelden, men her er noe av det som referenten fikk noenlunde med seg.

Mobilkamera er nå blitt fantastisk bra, begynte han, og de fleste kan klare seg med det. Men selv speilrefleksen til fotoentusiastene kan bli bedre med hjelp av mobilkamera, hevdet han (bl.a. ved å bruke den som fjernkontroll for hovedkameraet). Videre påstod han at vi lærte oss mye om bruk og behandling av vårt vanlige kamera, men hvor mange lærte seg mye om mobilkameraet sitt?

Megapiksler er ikke så viktige som mange tror, 12-20 er mer enn nok for mobilbilder, mente han. Mobilkamera med flere linser er best å ha, og optikken er blitt veldig bra. Ikke bruk zoom funksjonen, men i stedet egen zoomlinse. Den beste zoomen er for øvrig beina, sa han. Det er utrolig viktig å holde linsene rene. På mobilkamera blir de fort skitne. En liten kosmetikkbørste er kjekk å ha. Det er viktig å holde mobilen i ro under opptak, bruk gjerne stativ, det finnes mange små greie utgaver av slike. Som fjernkontroll kan hodetelefonkabelen brukes med volumknappen som utløser. Selfiestang og fjernkontroll er også en mulighet. Han sendte dessuten rundt en del utstyr som kunne festes på mobilen for ytterlige å utvide mulighetene til mobilkamera.

Det kan være lurt å aktivere rutenettet på skjermen, mente han. Det letter komponeringen av bildet. Det er også smart å prøve å skygge for solen. Det blir lett reflekser på linsa som mangler motlysblender slik vanlig kameraer har.

Mobilkamera er genialt til å ta nærbilder med, hevdet Magne. Det kan plasseres helt på bakken og det kommer lett til over alt. Med timer og fjernkontroll har det uante muligheter, sa han. Og ikke minst – ta mange bilder, oppfordret han, de er lette å slette. Rediger og slett er mantraet. Bildene tar plass og det er liten lagringsplass på mobilene. Derfor er det lurt å lagre de et annet sted. Magne fortalte at androidmobiler har full RaW. Det kan være greit å vite ved overføring av bilder til PC for redigering som en del gjør.

Vis bildene dine, oppfordret han videre. Lag en minibok for en liten kostnad hos en av de ledende fotoforhandlerne. Chromcast kan brukes til å vise bildene på TV. Eller hva med å sende bildene til en liten skjerm koblet opp mot WiFi. Kanskje direkte fra ferieturen til venner og bekjente, eller til glede for gamle familiemedlemmer hjemme eller på pleiehjemmet. En god tanke som den digitale verden gir oss muligheten til å virkeliggjøre. Magne mente også at en videosnutt kunne brukes til å skape stemninger innimellom bildene. Det fantes også gyrostabilitetsutstyr til mobilen som gjorde at videoopptakene ble helt rolige.

Etter en overveldende innholdsrik og nydelig kaffepause, takk til Filip og MK, kunne vi og Magne starte opp igjen, nå med fokus på redigeringsprogrammet Snapseed. Magne viste først hvordan vi koplet opp mobilkamera som fjernkontroll for det vanlige kameraet. Det var veldig mye en kunne stille her akkurat som på kameraet. Dette ga oss mange fordeler, fortalte han. Så fikk han alle til å åpne menyen på den nedlastede Snapseed på medlemmenes mobiler. Dermed guidet han oss fram og tilbake i alle mulighetene som nå plutselig lå foran oss til å kunne redigere våre mobilbilder direkte på mobilen. Det overrasket nok de fleste at mange av funksjonene vi er vant med å bruke i Lightroom, Photoshop osv., faktisk var smartere, enklere og raskere her i Snapseed.

Etter at medlemmene hadde holdt på en stund med å trene på dette, og etter noen spørsmål til Magne, ble det hele rundet av med stor takk og applaus til Magne. Kanskje mange nå har fått et litt annet syn på og mer respekt for allemannskameraet, verdens mest brukte – mobilkameraet?

(For de som vil vite mer og friske opp det Magne foredro om Snapseed, har han vært så grei og sendt til vår Facebookside noen linker til videoer som sterkt kan anbefales i denne sammenhengen).
Sej

Det var samlet sett et stort antall forskjellige fuglearter hun viste, men også en del landskapsbilder, litt nordlys og noe arkitektur. Her kan bare nevnes en brøkdel av det vi fikk se; Selvsagt hadde hun fått med bilde av havørn. Ungene forlot redet vanligvis i august, fortalte hun. Videre så vi flotte bilder av Fjelljo, Brunnakke, Brushane, Gravand, Svaner og Bjørkefink. Og et bilde av vakre Nesseby kirke.

På Hornøya hadde fuglene et eget flygemønster ut- og inn fra øya, fortalte hun. Vi fikk se Heilo, Lomvi, Lappmeis og Lundefugl. Sistnevnte fikk et sterkt farget nebb i parringstiden, forklarte hun. Et artig bilde viste ei felle for ringmerking bygd opp rundt en mobiltelefon. Videre viste hun bilder av Alker, Gjess og Rødnebbterner. Sistnevnte hadde på de flotte bildene vinger som minnet om engler. Til sist her kan nevnes bilder av Laksender, Snadderand og Jordugle. Hun mente det var lettere å komme tettere innpå fuglene her nordpå.

Så ble det et kjærkommet avbrudd med kaffe og nydelig kake til, også dette stod kveldens foredragsholder bak. Vi takker så meget, det ga oss ny energi til å se flere flotte fuglebilder.

Nå var det vinterbilder fra Båtsfjord som stod i fokus bokstavelig talt. Det ble noen fantastiske skarpe, flotte bilder tatt fra fotoskjul i vannskorpa som vi fikk se. De var også ute med en ribb på fotojakt. Bildene av den vakre Praktærfuglen imponerte. Med de flotte fargene var den skikkelig fotogen. Vi fikk også se bilder av Havkobbe, Sidensvans og Stellerand. Sistnevnte minnet om en skallet mann, mente hun.

Hun skrøt av fasilitetene i Båtsfjord havn og verten der på stedet de bodde. De lånte bil gratis, det var fin innkvartering og god mat, det var do i fotoskjulet og attpåtil var de heldige med været. Hun kunne trykt anbefale det til andre. Leder takket henne for de flotte bildene og hun fikk en velfortjent applaus fra fotoklubbens medlemmer.

Helt til slutt på denne fine fotokvelden var det bildediskusjon. Leder hadde igjen oppfordret alle til å legge inn et par bilder hver i Billedgalleriet på vår nettside. Bildene, de fleste fugle- og dyrebilder, ble kommentert og forhåpentligvis fikk alle en ny liten bit med bildekunnskap med seg hjem.

Leder takket alle for en fin kveld, og ønsket velkommen til neste møte onsdag 9. mars. Da skal det handle om det kamera de fleste i verden bruker.
Sej

Hun startet med å fortelle litt om seg selv. Hun bodde på Birkeland, og som barn begynte hun tidlig å interessere seg for fotografi. Hun lærte mye av sin far, og hun har vært medlem i flere fotoklubber, fortalte hun. Hele 9 workshops med Krogvold har hun bak seg. De siste 5-6 årene har hun tatt det seriøst som fotograf, for å lære seg faget og finne ut hvilken vei hun skulle ta. Hun la til at hun også var sterkt opptatt av film.

Foredraget startet hun med å lese en tekst om tanker rundt fotografiet; Fotografiet er kunstens stebarn. Alle med kamera, nybegynnere, alle kan ta glimrende bilder. Tittel fotograf er ikke en beskyttet tittel. Vi oversvømmes av dårlige bilder over alt. Fotokunnskaper er viktigere enn noen gang. Følelser og innhold i bildene, det at de har noe å si, fortelle oss, er ofte fraværende. Det ekte fotografi, en må gå en vei for å få til det, sa hun. Vi gjenkjenner følelser i gode bilder, og i gode bilder viser vi verden vårt eget blikk. Hun la ikke skjul på at fotografiets kunstform ligger hennes hjerte nærmest.

Så gikk hun over til noen tema hvor hun stilte spørsmålene; Hvordan skape bilder med følelser? Hva slags fotograf er jeg? Innhold i bildet viktigst. Kamera er jo bare en registreringsenhet, det er vi som må skape innholdet. Hun viste til Irving Penn, som var en av hennes favoritter. Det gjelder å finne fram til seg selv, og en er kommet langt når en klarer å få fram følelser, hevdet hun. Intuisjon er også viktig, og ikke minst å stole på sine egne følelser. En bør fantasere litt selv, forestillingsevnen er viktigere enn logikken, mente hun, i alle fall når det gjelder fotografi.

Hvorfor tok jeg disse bildene? Det var det neste hun stilte spørsmål om. Hun syntes det var rart at noen gikk ut for å lete etter noe å ta bilde av. Det kommer innenfra, mente hun, bilder vi har i hodet. Alt vi har opplevd, barndom, oppvekst – det er grunnstoffet vårt for bildeuttrykkene. Katastrofer, vonde opplevelser kan også være godt stoff i bildeuttrykket, slik selvfølgelig gode opplevelser er. Motivene, temaene, de er inne i oss, det er der vi må lete, mente hun. Kanskje er det seg selv en leter etter? I vår tid blir vi veldig påvirket av den digitale verden, av Instagram og Facebook. Se heller innover i deg selv og let etter erfaringer og drømmer, oppfordret hun.

Hvordan uttrykke våre inntrykk i bildene? Hun mente dette handlet om å abstrahere. Altså å trekke fra, se bort fra, skille ut eller forenkle innholdet i bildene våre, bare få med det viktigste. Kanskje tenke filmatisk - mystikk, undring, fantasi osv. En kan bruke lang lukkertid, liten dybdeskarphet, bevegelse av kamera for å få til noe mer enn ren avbilding av motivet. Ved å antyde noe oppnår en kanskje kunstfotografiet en søker. Hun viste eksempler på slike bilder.

Finne sin egen «klang», formidle en stemning; Hun mente det var viktig å skrive ned ting en ville fotografere, helst på papir, det ble husket best i forhold til tastatur, mente hun. Å få det til var ikke alltid lett. Motstand mot det var fiender som: utsettelser, gode unnskyldninger osv. Hva er galt med nå? siterte hun Krogvold på. Skriv noen få setninger hver kveld, oppfordret hun. Da vil det åpne seg en dør inn til en kilde du trodde du ikke hadde.

Hun oppfordret oss også til å henge opp bildene våre hjemme. Det gjorde hun selv. Da kunne hun se de, bedømme de, og velge ut de beste. Ta fotografilidenskapen din et steg videre, sa hun. Få bildene i en bok, sett de i et fotoalbum. Ved å gjøre dette vil utvelgelsen være viktig læring for hjernen. Du må tenke over hvordan bildene passer sammen og står overfor hverandre på sidene. Det gjelder å holde seg selv i gang, påstod hun. Det var hennes kjernestoff. Da kan det plutselig gå et lys opp for oss. Hun la til at det også var viktig å være god på bilderedigeringsprogrammene.

Isenesette bildene våre? Vi må gå utenfor vår komfortsone for at det skal kunne bli til noe. Det er en egen kraft i nervøsiteten, mente hun, og fortalte om oppdrag hun hadde vært på. Når en jobber med seg selv vil alltid nye fotografiske uttrykk oppstå. Fotografering er selvutvikling. En kobler ut hverdagen og finner seg selv. Det en fyller hodet med, kommer ut i bildene, hevdet hun. I film er det ofte slik at senene veksler fram og tilbake i tid. Slik er det også hjernen vår fungerer, tankene våre går mellom fortid, nåtid og framtid. Det er bare fantasien som setter grenser for våre bilder. Hun viste til et sitat av Karl Ove Knausgård, hennes favorittforfatter, som uttrykte noe av det samme.

Det var ikke så mange bilder hun viste i løpet av foredraget, men de hun viste og fortalte rundt gjorde inntrykk og forsterket det hun fortalte oss.

Etter kaffepausen, som Ramon stod for med nydelig selvbakt eplekake, stor takk til ham for det, var det en spørsmålsrunde til vår foredragsholder. Bl.a. om hvordan komme i gang med å ta bilder av mennesker, det er jo fugler, dyr og natur som de fleste i klubben er opptatt av. Hun viste til noe av det hun tidligere hadde fortalt, og sa at når det gjaldt barn var det viktig å gjøre det til en lek. Ta bildene fra barns vinkel, fra gulvet. Barn er lette å få til å gjøre noe og har mange uttrykk, sa hun.

Hun fikk også spørsmål om beskjæringen av et bilde hun viste. Da henviste hun til de gamle berømte malerne, som ofte «beskar» bildene brutalt, ved å kutte både ben og armer. Det ble mer dynamikk i bildene da, mente hun. Det var litt tamt å ha en ramme av «luft» rundt motivet, slik vi ofte gjør det. Det ble også diskutert litt om de digitale mediene og alle bildene en kan finne der. Ved bevisst søk kunne en finne nyttig lærdom, også der, ble konklusjonen.

Til slutt takket leder for en flott inspirasjonskveld og overrakte blomster til vår foredragsholder.

Helt til slutt gav leder ordet til Laila som orienterte om workshop med fotografen Antje Meier. Den var kalt «Kreativ fotografering med kamera». Hun mente dette ville være en god fortsettelse nå etter kveldens program. Hun delte også ut informasjon om kurset som vil kunne holdes i november. Ved håndsopprekking viste det seg at det var stor interesse for dette. Klubben vil derfor jobbe videre med å få til workshopen.

På tampen tok Magne ordet og inviterte til «Naturfotografering» i Farsund Kino i regi av Farsund fotoklubb den 25. april. Naturfotografene Steinar Barmen og Svein R. Johannessen fra Rogaland deltar og vil gi tips og inspirasjon.
Sej

Vår nye leder Torstein ønsket alle velkommen til oppstarten i det nye året. Han håpet det ville bli et godt fotoklubb år og fortalte at programmet nå nesten var ferdig. Det var også vår nye leder som stod for den første programposten denne kvelden. Nemlig en fotosafari til Dovrefjell.

I leid bobil i mai/juni 2021 hadde han deltatt i en fotosafari til nasjonalparken. Natur og Foto var arrangør, og med som guider var de profesjonelle naturfotografene Baard Næss og Tom Schandy. Det var en stor fordel, mente han. Da lå alt til rette og en slapp og lete opp stedene selv. Målet var selvsagt å få gode bilder av moskus, men det skulle vise seg å bli vanskelig fortalte han. Det var nemlig varmt i været og det gjorde at dyra ofte gjemte seg i buskaset, og i tillegg var det varmedis i lufta som gjorde at telebilder lett ble uskarpe. Likevel fikk vi se fine bilder av de store imponerende dyra, og det var interessant det Torstein fortalte om denne opplevelsen.

Heldigvis var det også andre levende vesener å ta bilder av, ikke minst fugler, som vel hører til Torsteins favoritt motiver. Han fortalte at de også hadde forflyttet seg litt rundt i landsdelen, bl.a. til Orkelsjø i Oppdal. Det hadde vært noen flotte intense dager, fortalte han.

Av fugler vi fikk se bilder av, kan nevnes; Vintererle, Bergender, Heilo, Storlom, Ryper og Blåstrupe. Sistnevnte skriker hele tiden, fortalte han. For ikke å glemme det siste bilde, av den lite kjente vadefuglen Boltiten, som gjorde et uutslettelig inntrykk. Det ikke minst på grunn av videosnutten med Øystein Sundes muntre sang om fuglen, som Torstein viste like etter bildet.

Vi takker Torstein for denne fine naturopplevelsen, og også for den etterfølgende nydelige kaffepausen med vafler, rømme og syltetøy som han stod bak.

Etter pausen var det klart for billeddiskusjon. Medlemmene var på forhånd oppfordret til å legge inn to bilder hver i vårt Billedgalleri til formålet, og rundt 20 bilder kom under lupen for nærmere gransking denne kvelden. Medlemmene våre har satt stor pris på slike øvelser tidligere, og også denne kvelden ble det lærerikt, både for autor og kritikerne. Mange nyttige tips til forbedringer og endringer ble notert, som vi tar med oss som bevisst eller ubevisst balast neste gang vi fotograferer.

Vi takker alle for denne fine fotokvelden, og ønsker vel møtt til forhåpentligvis mange flere neste møtedag, onsdag 9. februar. Da skal fotograf Synnøve G. Solberg holde et inspirasjonsforedrag for oss. Så møt opp!
Sej

Innkallingen ble godkjent, dog med en liten protokolltilførsel fra et medlem som gjorde oppmerksom på at den var sendt ut noen dager for sent og dermed ikke var i samsvar med vedtektene. Innkallingen ble likevel anbefalt godkjent, og det ble den.

Ordstyrer, referent, tellekorps og to til å underskrive protokollen ble valgt, og Laila som ordstyrer, kunne dermed gå raskt vider på sakslista. Årsmeldingen, som ble gjennomgått av nestleder/sekretær Steinar, ble godkjent, og regnskap pluss budsjett for neste år, som ble lagt fram av kasserer Ole Kristian, ble også godkjent.

Valgkomitéen bestod av Liv Anette og Laila, sistnevnte presenterte komitéens forslag til nytt styre. Årsmøtet var enig i forslaget, og dermed kunne vi gratulere Torstein som ny Leder. Han fikk med seg gjenvalgte kasserer Ole Kristian og gjenvalgte styremedlem Helene. Nestleder/sekretær Steinar og styremedlem Ramon var ikke på valg. Elisabeth ble gjenvalgt som varamedlem og Sissel erstattet Torstein som varamedlem. I valgkomitéen gikk avtroppende leder Anne inn og erstattet Liv Anette som var på valg. Vi ønsker alle lykke til i det nye året.

Årsmøtet økte kontingenten med kr 50 siden også NSFF har planlagt en slik økning. Det var ikke kommet inn noen forslag til behandling på årsmøtet. Den formelle delen av årsmøtet var dermed slutt. Avtroppende leder Anne takket for seg og ble selv takket for innsatsen i det vanskelige pandemiåret av nestleder Steinar. Også påtroppende leder Torstein tok ordet og takket for tilliten. Han håpet på et gøy fotoår. Ellers takk til Liv Anette som nå gikk ut av valgkomitéen og velkommen til Sissel som nytt varamedlem i styret.

Det ble heller ikke i år noe julemøte med kaffe og bløtkake, grunnet pandemien, men resultatet fra Månedens bilde fra november, utdeling av premier for de fire delkonkurransene gjennom året, og ikke minst kåringen av Årets fotograf, det måtte være med.

Dermed gikk leder av Konkurranseutvalget, Elisabeth, via Messenger og med hjelp av Anne, i gang med å presentere resultatet fra Månedens bilde fra november. Tema var «Fritt motiv» og medlemmene hadde selv stemt fram resultatet som du nå finner her på hjemmesiden. Vi nevner kort at Kjersti ble vinner, Bjørn Anders nummer to og tredjeplassen gikk til Anne. Vi gratulerer!

Så stod utdeling av diplomer og Flaxlodd for tur for hver av vinnerne i de fire rundene av Årets fotograf 2021. I 1. runde med tema «Vinterskogen» vant Arne, 2. runde med tema «Fritt motiv – kolleksjon» vant Elisabeth, 3. runde med tema «Uvær» vant Helene og i 4. runde med tema «Arkitektur» vant Magne. Vi gratulerer! Bildene og alle resultatlistene finner du her på hjemmesiden.

Foto: Ole Kristian Ruud

Helt til slutt kom Laila med et interessant innspill om en workshop med fotograf Antje Meier med tema «Kreativ fotografering med kamera». Klubben vil diskutere dette videre i 2022.

Dermed var møtet over. Møtedeltakerne ønsket hverandre god jul og godt nyttår før klubblokalet ble slukket og låst for siste gang i år. Vi kan minne om første møte i 2022, som er planlagt 12. januar.
Sej

Mandal fotoklubb er i den heldige situasjon at vi har et eget studioutstyr. Dette utstyret er det lenge siden vi har hatt i sving blant medlemmene. Derfor var det denne kvelden medbrakt, og Kjetil hadde lovet å demonstrere både opp-pakking, bruk og ned-pakking av dette studioutstyret. For de som ikke kjenner utstyret, er det en forutsetning at de har sett en slik demonstrasjon for å kunne leie det av fotoklubben. Det siste en pakker ned er lampene, så de får god tid til å kjøle seg ned, sa Kjetil. De kan ellers lett bli ødelagt ved rystelser når de er varme.

Etter en utfyllende opp-pakking, montering og demonstrasjon, stod utstyret der i all sin prakt og bare ventet på å bli prøvd av utålmodige medlemmer. Det var to radiostyrte lamper/blitzer med innstillingslys på hvert sitt stativ, med reflektorskjerm/softbokser. Med en «slave» plassert på kamera, gikk blitzene av når utløseren ble trykket ned. En pipetone fortalte når de igjen var ladet og klare til bruk.

Innstillingslyset var kjekt å ha, fortalte Kjetil. Da ser en jo hvorledes lys og skygge faller på motivet. Innstillingslyset slår seg av i det blitzen går av. Som regel brukes en lampe som hovedlys og den andre som utfyllingslys, fortalte han. Lyset bør også komme ovenfra, det blir rart og unaturlig hvis ikke.

Vi fikk også en omvisning inne i Kjetils eget studio. Der hadde han ordnet seg med god boltreplass. Han fortalte at mange bilder han tok krevde lys bakgrunn, dermed hadde han en helt hvit vegg som bakgrunn. Trengte han grå eller mørkere bakgrunn, kunne han trekke motivet lenger vekk fra bakgrunnen og ikke belyse denne. Han hadde også en stor softboks som kunne egne seg til silhuettbilder. Når det gjaldt lysmåling, fortalte Kjetil at han ikke var så opptatt av det. Det beste var å prøve seg fram, se på resultatet og justere innstillingene til en var fornøyd.

Etter mange gode tips fra Kjetil, fikk medlemmene prøve selv. Vi kunne også prøve oss litt i hans studio, sa han. Inntrykket var vel at de fleste ville prøve vårt eget utstyr for å bli kjent med det. Det ble knipset i vei, med kamera manuelt innstilt, med hvitbalansen stilt på blitz og med «slaven» på plass. Noen av oss var modeller, men til slutt fant medlem Magne en kjærkommen avløsning i form av en kvinnelig byste med hatt. Også silhuettfotografering fikk vi prøvd oss på. Innimellom kunne vi nyte kaffe, pepperkaker og smultringer som Kjetil hadde satt fram.

Denne morsomme og interessante kvelden gikk fort, og til slutt var det demontering av utstyret som stod for tur. Alle delene fikk plass i vår store koffert, og ingenting var uteglemt når glidelåsene ble dradd igjen. De fleste ble inspirert til å prøve mer med vårt lenge bortgjemte studioutstyr.

Nestleder overrakte Kjetil blomster som takk fra klubben for at vi fikk komme på besøk til studioet hans, og for at han ville bruke sin tid og kunnskap på oss. Vi er særlig godt fornøyd med at han fikk klubbens studioutstyr endelig ut av dvalen og fikk vist oss dets mange muligheter.
Sjo

Vår leder Anne ønsket alle og spesielt Svein velkommen til kveldens møte, og ga straks ordet videre til vår lenge ønskede gjest. Svein begynte med å fortelle litt om seg selv og hvordan det hele startet. Etter den suksessen han har hatt, er jo Mandal fotoklubb ganske stolte av at han som 13-14 åring kom med i klubben vår og nærmest startet sin fotografiske løpebane her. Han fortalte at han hadde kjøpt et Praktica fotoapparat hos fotograf Arne Jensen i Mandal med stativ og tilbehør, og ivrig satt i gang. Nødingfossen var blant annet et yndet motiv, fortalte han. Han hadde også mange gode minner fra klubbens mørkerom som han var en flittig bruker av.

Han kommer fra Manneråk i Marnardal, og det ble også kunstnernavnet, «Manneraak», han etter hvert tok i bruk. For tiden bor han nå i Oslo, fortalte han, pandemien har jo hindret reisingen og utstillingsvirksomheten. Han hadde mange bilder og foredrag på PC én sin, og på spørsmål om hva medlemmene ville høre om først, ble det ropt kunst. Det er han jo kjent for og det ble det.

Men det begynte i Mandal og etter hvert i Kristiansand der han var assistent hos fotograf Odd Jensen. Etter en tid skaffet han seg lokale i Mandal og begynte på egen hånd. I 1999 var han modig nok til å reise ned til Milano og prøve å slå seg opp som motefotograf. Han bygde seg opp, var heldig og traff en eldre fotograf som han lærte mye av, og etter hvert fikk han en fot innenfor i det tøffe motefotografmiljøet. Han oppholdt seg der til 2014. Han drev også en virksomhet i Bergen en tid.

Siden har det gått slag i slag, og han har reist, bodd, arbeidet og hatt utstillinger i mange byer. New York, og også Paris, var der han trivdes best, fortalt han. Han deltok på Høstutstillingen i 2004, hadde der forsidebildet. Han viste oss flere flotte kunstbilder. I 2008 startet han et eget motemagasin, SVA. Det ble distribuert til 25 land. Her fikk han vist nordiske farger. Mange var interessert i hva som forgikk i Skandinavia, sa han. Han jobbet med mange kunder. Chanel, Paris, hadde han samarbeid med fra 2009 til 2014, og han viste en filmsnutt om dette samarbeidet. Noe av Nødingfossen hadde han blandet inn i Chanel bildene, sa han med et smil. Det var også alltid mye arbeid etter at en fotoshoot var over, fortalte han.

I 2012 begynte han teknikken med å male på de store lerretsfotografiene sine, for deretter å avfotografere de. Han brukte sparkel ved påføringen og hadde som regel en følelse for hvordan han ville uttrykke seg. Men han brukte lang tid, gjerne flere måneder, og vurderte hele tiden hva han hadde gjort. Bildet ble til under veis, mente han. Bildene hans kan ofte være en kommentar til hvordan vi lever i dag.

Han viste også bilder fra den store kunstutstillingen han hadde i New York for en tid tilbake, der den flotte åpningen med alle folkene imponerte. Det nyttet ikke å holde utstilling hvis ikke mange av bildene var solgt på forhånd, fortalte han. Derfor krever en utstilling mye forarbeid. Også i Roma har han hatt en stor utstilling. Videre har han hatt samarbeid med Gaute Ubostad i restauranten Under, og han har vært ved filmfestivalen i Provence. Artig var det å høre at han mente galleriet i vår by, i Buen, der han hadde en flott utstilling i 2018, var et av de beste i verden.

Etter en velfortjent kaffepause med nydelig kake til, mange takk til Ramon for det, fikk medlemmene sitt ønske oppfylt om å få Svein til å fortelle og demonstrere om lyssetting. Han fortalte først litt om lysteori: om lyskildens avstand – om lysets retning – og om lysets form. Dette mente han var svært viktig. Ved å kjenne til dette kunne en kontrollere om motivet og dermed bildet, fikk hardt eller mykt lys. En måtte skille dette fra hard eller bløt kontrast, det var noe annet, sa han. Det siste har vel mer med eksponeringen å gjøre. Han innførte begrepet «skyggekant». Når bildet hadde bred skyggekant, altså lang overgang mellom lyse og mørke partier, var bildet og lyset mykt, som ved en overskyet dag eller ved bruk av softboks. Omvendt, hadde bildet smal skyggekant, kort overgang mellom lyse og mørke partier, var bildet og lyset hardt, som i sterkt sollys.

Hardt lys fikk en når en benyttet liten størrelse på lyskilden, eller eventuelt stor avstand mellom motivet og lyskilden. Da blir lyskilden også liten. Mykt lys kunne oppnås når en benyttet en stor lyskilde som softboks, eventuelt refleksjon i isopor, vegg o.l. Liten avstand mellom lyskilde og motiv gjør også lyskilden stor. Lyskildenes avstand, retning og form har altså mye å si for hvordan bildet blir, sa han. Hvis en vil ha mange og tydelige detaljer i motivet, kunne en bruke harde metalliske refleksskjermer, ved myke refleksskjermer ble teksturen i bildet svakere.

Han fortalte også om defleksjon. Ved å sette to svarte plater på hver side av en persons ansikt, ble det et helt spesielt lys i portrettet, da de svarte platene «sugde» til seg lyset, som han sa. Han mente også at det var fint å bruke kunstig lys, f.eks. blitz, ute sammen med naturlig lys, Det kunne gi en ekstra smell i bildene. Til slutt fortalte han litt om HSS. Det var en ny teknikk med en blitz som tillot kamera stilt på 1/8000 dels sekund, og det ga nye muligheter.

Etter en liten spørsmålsrunde til Svein, var dermed en fantastisk fin fotokveld over. Leder takket han på vegne av klubben og overrakte en champagneflaske. Svein fortalte at han nå hadde atelier og lokale i Spigeren Næringspark, den siste gamle bevarte buen, og at vi var hjertelig velkommen der.

Det er virkelig en eventyrreise den unge gutten med Praktica, og tidligere medlem av klubben, har vært med på. Vi er svært glade for at han fortalte om den til oss her i kveld. Han har vist oss imponerende pågangsmot og en dyktighet en bare må beundre. Han er hjertelig velkommen tilbake til Mandal fotoklubb.
Sej

Magne fortalte innledningsvis at familien kom derfra, og at de derfor hadde et hus på Storøy som de kunne dra til. Så Magne var dermed godt kjent i traktene. Når det gjaldt fotograferingen, fortalte han at han foretrakk vinterhalvåret, ut i mars var bra. Fordelen med det var at da var lyset fenomenalt, og det beste av alt, det var at da var det ingen turister som gikk i veien for fotograferingen. Han fortalte også litt om utstyret han brukte, og at det var viktig å kle seg godt så det ble komfortabelt å være utendørs å fotografere på denne tiden av året her nord.

Det var et rikt utvalg av bilder og motiver Magne viste oss denne kvelden. Felles for dem alle var det flotte lyset han hadde fanget, enten det var morgen eller kveld. Landskapsbildene med fjell, snø, hav og sol fikk et ganske intenst lys som er vanskelig å finne andre steder. Også nordlyset om natten fikk vi flotte eksempler på. Dessuten, blåtimen er veldig lang her oppe, fortalte Magne. De fleste som har vært i Lofoten har vel vært der om sommeren, så det var derfor spesielt artig å se bilder fra de kjente stedene i vinterdrakt.

Det er umulig å nevne alle stedene og motivene han var innom, men vi kan ta med noen flotte arkitekturbilder av kjente kirker – Trondenes kirke utenfor Harstad, Lofotkatedralen i Kabelvåg og Gravdal kirke. Også fugle- og dyreliv fikk vi se bilder av, for eksempel imponerende spermhval.

Vi takker Magne så mye for denne flotte bildereisen fra en av våre mest berømte landsdeler. Det var også flott at han var flink til å fortelle om og rundt bildene, og at vi samtidig fikk mange verdifulle råd og reisetips.

Etter alle bildene var kaffe og deilig eplekake utrolig godt å styrke seg på, mange takk til Laila for dette.

Siste post på programmet denne kvelden var gjennomgang av de innleverte bildene til NM i foto. Det var mange, rundt 100, så leder gikk ganske fort gjennom bildene. Likevel var det lett å se at det var et høyt nivå på bildene. Leder i Konkurranseutvalget, Elisabeth, fortalte at også denne gangen vil bildene til klubb-NM bli plukket ut fra de innleverte til individuelt NM. Mandal FK har gjort det svært godt de foregående årene, vi ble nr. 6 i 2020, så vi håper selvsagt igjen på et godt resultat i klubb-NM.
Sej

Holum Trialklubb har en kjempefin treningsarena med løyper og terreng av ulike vankelighetsgrader. De har medlemmer i alle aldre, og det er mulig å begynne å kjøre allerede som 5-åring. Vi fikk se flere av medlemmene i aksjon, og de viste imponerende kjøreferdigheter og balanse både på to og ett hjul. Få steder var å anse uframkommelige for motorisert utøvere på to hjul, så det var lurt å ha det ene øyet i kameraet og det andre på utkikk for innkommende trafikk. Så på eget ansvar og risiko beveget fotografene seg rundt i terrenget for å finne gode fotovinkler og motiver.

Det var veldig gøy å prøve seg på actionfoto og forsøke å formidle hastighet og balansekunst. Et utall bilder havnet på brikkene, og forhåpentligvis også noen blinkskudd. Men det var ikke lett å fange disse fartsfantomene. Noen av bildene blir nok å se her på hjemmesiden, etter at tillatelse til publisering er innhentet. Vi vil også dele bilder med Trialklubben som takk for denne fine kvelden og opplevelsen. Tusen takk for oss!
LB

Kjersti fortalte først litt om seg selv og viste samtidig noen bilder av familien og hjemstedet på Skjernøya der hun bor. Hun hadde alltid likt å ta bilder, sa hun, men det var først da hun hadde gjennomgått et kurs med Morten Krogvold, at fotointeressen virkelig satte seg. Kurset hadde hun fått i gave, og det var litt skummelt, innrømte hun. Krogvold er jo kjent for å kunne være krass, men han var snill med meg, fortalte hun. Hun hadde lært mye om lyset, både om morgenen og kvelden. «Det er bare turister som tar bilder om dagen», det var Mortens utsagn, fortalte hun.

Både Stavanger FK og fotoklubben Lukkertid hadde hun tidligere vært medlem av, og der hadde hun også lært mye. Den førstnevnte drev mye med konkurranser, og den tok også oppdrag, så medlemmene fikk prøvd seg på mye forskjellig. Blinken var en slik mulighet, bl.a. med rulleskikonkurransen opp fra Lysebotnen. Lukkertid la mere vekt på det sosiale, mente hun. Første gang hun deltok i NM i foto, fikk hun en del heder og ære med bildene sine, og ble litt vel optimistisk på at dette ikke var så vanskelig. Andre gangen hun deltok ble det ingenting, derfor kom hun fort ned på jorden igjen, fortalte hun med et smil.

Kjersti hadde prøvd seg på mange bildesjangere; Bl.a. naturfotografering hos Fotobonden, og hun hadde tatt for seg både babyfotografering og konfirmantfotografering. Babyene ble nei, men konfirmantene ble gøy. Særlig guttene ble en morsom utfordring, fortalte hun. Hun fortalte også at hun elsket å ta bilder av tåke, gjerne i sort/hvitt. Hun var opptatt av nærmiljøet, av blomster, vann og kunst, som viktig inspirasjon for fotograferingen.

Ledsaget av det hun fortalte, viste hun hele tiden flotte bilder som tydelig illustrerte og bekreftet det hun var opptatt av. Hun har også tatt et nytt kurs hos Morten Krogvold, denne gang som nettkurs, fortalte hun, der interessen for sort/hvitt nok ble forsterket. På spørsmål om hva slags linser hun brukte, var svaret at det meste ble tatt med 50 mm.

Vi takker Kjersti så mye for det hun fortalte og viste oss av bilder, og er svært glad for at hun valgte å bli med i Mandal fotoklubb. Vi gleder oss til å se mer av hennes bilder framover.

Etterpå minnet leder om den forestående innlevering av bilder til NM, og siden det i kveld også var to nye medlemmer til stede, ble konkurransereglene gjennomgått på NSFF sin hjemmeside. Leder hadde også på forhånd oppfordret medlemmene til å legge inn mulige NM-bilder på vår hjemmeside som vi kunne se på. Dessverre hadde bare étt medlem tatt utfordringen, derfor ble også noen andre bilder fra hjemmesiden kommentert og diskutert.

Også noen tidligere Månedens bilder ble gjennomgått og kommentert, siden dette var på etterskudd på grunn av pandemien. Siste Månedens bilde, for september, ble også raskt sett gjennom. Helt til slutt ga leder Anne litt info om vår hjemmeside, særlig med tanke på våre to nye medlemmer.

Vi takker denne gang også for kaffen som Bjørn Anders traktet, og for deilige kaker som Ole Kristian stod bak.
Sej

Det skulle vise seg at iveren for å komme dit var så stor, at en del av klubbens fremste og dyktigste kvinnelige medlemmer hadde reist noen timer i forveien. De kunne dermed meddele de resterende påmeldte at de allerede var på plass på Lista. Litt overrumplet, la de siste i vei med Filip ved rattet, med en halv times framskyndet avgang fra Hald.

Vel framme styrte vi direkte ned til Verevågen, der vi senere skulle møte fotograf Kai W. Nessler som nå bodde like i nærheten. Fortroppen befant seg ved fyret, og tiden fram til gjenforening, benyttet baktroppen til å rusle rundt og snuse på stedet.

Været på Lista kan som kjent skifte veldig fort, og vi håpet det ville skje også denne kvelden. Det var nemlig nokså grått med tunge skyer, og det var meldt om regn mot kvelden. Og sannelig, skydekket sprakk opp for en stakket stund, og et nydelig sollys slepte seg over landskapet. Baktroppen fikk dermed en rimelig god sjanse noen minutter for å sikre seg blinkskudd her i Verevågen.

Da vi endelig var gjenforent og samlet tropp, dukket også den tidligere Mandalsfotografen Kai W. Nessler opp. Han fortalte oss først litt om Lista og stedet vi stod på, og vi skjønte straks at dette var et sted han kunne trives som fotograf. Her var historisk landskap med natur som hadde alt en fotograf kunne drømme om; hav, strender, også skog, dyre- og fugleliv, mye vær og allslags lys.

Men akkurat i kveld ville det seg ikke, viste det seg videre. Etter å ha vært tålmodige og småpratet og ventet på flere lysglimt eller andre undere, gav vi opp i lett duskregn og ble invitert opp til Kais nye atelier som var under innredning. Kvelden før, fikk vi høre, da hadde det vært en utrolig flott og fargerik solnedgang. Selvfølgelig!

Heldigvis, inne hos Kai fikk vi en fin opplevelse som i stort monn gjorde opp for det vi ikke selv fikk se på Lista denne kvelden. Han viste oss en mengde flotte bilder både fra Lista og andre steder som hadde lys og farger en bare kan drømme om. Hans entusiasme og kunnskap om fotografering er utrolig inspirerende og lærerikt for våre fotoklubbmedlemmer.

Kai har også stor teknisk kunnskap om både bildebehandling og utprinting av bilder, og det på mange forskjellige slags underlag. Og han har skaffet seg utstyr som kan klare de fleste fotografiske oppgaver innen bildeproduksjon. Han delte velvillig med oss sine beste triks for bilderedigering og utprinting denne kvelden, noe vi er svært takknemlige for. De mange spørsmål han fikk vitner om at dette var av stor interesse for våre medlemmer.

Vi ble også traktert med både kaffe og deilige sjokoladekaker, som han med én gang innrømmet stammet fra hans fru.

Tiden går fort i hyggelig selskap, og klokken nærmet seg 2300 da leder Anne rundet det hele av med å overrekke Kai en flaske vin som synlig takk for at han ville bruke så mye av sin tid på oss i Mandal fotoklubb. Det var en fornøyd gjeng fotoentusiaster som startet turen hjemover i høstmørket.

Minner om neste møte 6. oktober i klubbhuset, der Kjersti Øritsland vil vise bilder.
Sej

Foto: Ramon Fernandez Perez

Deretter fikk vårt kreative medlem Arne ordet. Han vant månedens bilde for juli med bildet «Jernspurvungene venter på mutteren», der tema nettopp var «Kreativt». Han fortalte om en lang vei fra idéen kom til det ferdige bildet var der. Det krevdes gammel hesjetråd, stålull, fastnøkler, nebbtang, oppsatsoasis, finurlig lyssetting og ikke minst stor tålmodighet med prøving og feiling. I tillegg ble han også forstyrret to ganger, fortalte han. Først av en svoger, deretter av en hare som selvsagt måtte fotograferes.

Foto: Ramon Fernandez Perez

Leder fortsatte med en gjennomgang også av de andre deltagende månedens bilder for juli, da alle bildene hadde fått en kommentar av juryen. Disse kommentarene ble diskutert, og de fleste var enige om at juryen kanskje kunne spart litt på den negative kritikken, særlig på vinnerbildene. Vi setter likevel pris på kommentarer til bildene våre, de fleste kan jo være svært lærerike.

Siden «Selfie» er en av kategoriene til neste innlevering i NM i foto nå i høst, hadde leder oppfordret medlemmene til å legge inn eksempler på selfies i vårt Bildegalleri. Ikke mange hadde gjort dette, men bilder fra Elisabeth, Torstein og Anne ble kommentert. Det ble også diskutert hva som var selfie og hva som var selvportrett. Helt til slutt ble det tid til å nyte et par fantastiske fullmånebilder i Bildegalleriet fra Laila og Ramon.

Så takket leder av for møtet, og vi takker også leder for den gode kaken hun serverte oss i den tradisjonelle kaffepausen vi alltid unner oss i fotoklubben. Vel møtt igjen onsdag 8. september. Da skal vi til Holum og fotografere Trialklubben der. Merk avgang kl. 17 fra Plantasjen.
Sej

Etter først litt innledende prat om løst og fast mellom Teamsdeltakerne, ga leder ordet, og skjermen, til Ramon. Han innledet med å si at bildet han skulle redigere, et rovfuglbilde, var lånt av leder da han selv ikke hadde slike bilder. Bildet egnet seg godt til formålet, det hadde mange fine detaljer, fargenyanser og mørke og lyse partier.

Ramon fortalte at bildene bør være i råformat, de har mye større informasjon enn jpg-bilder, og gir derfor større muligheter i redigeringsarbeidet. Det var også viktig ikke å jobbe med originalen, men med en kopi.

Det er et hav av arbeidsverktøy i Lightroom, og det er ikke mulig å beskrive alt Ramon foretok seg i løpet av kvelden, men her er noe. Han viste hvordan det mørke hodet til fuglen kunne isoleres og lysnes, slik at øyet kom bedre fram. For å finne utvaskede/svarte flater i bildet, ble i en funksjon utvaskede flater farget rødt, og motsatt, svarte flater, ble farget blått. Deretter kunne disse flatene endres. Det var også en funksjon som ble markert med tre streker som kunne snus og vendes rundt et punkt, slik at lys/mørke i omkretsen rundt motivet kunne endres.

Han viste også mulighetene Lightroom hadde for å beskjære bildet, enten for å beholde formatet eller endre til andre standardformater. En funksjon kalt HSL tok seg av farge, metning og lys i bildet. Viktig er også skarpheten i bildet. Ramon viste en mulighet til å gjøre bildet bare skarpere i kantene mellom flatene, øyet vil da oppfatte hele bildet som skarpt. Også korn kan være ønskelig i bildet av og til, f.eks i sort/hvitt bilder, og han viste oss en effekt for å oppnå det. Til slutt viste han litt om lagring/eksportering av bildet.

Vi takker Ramon så mye for denne lærerike kvelden i Lightroom. Selv om ikke alle bruker dette programmet, har de fleste programmer noe som gjør litt av det samme.

Leder minnet om innleveringen til 1. runde i Årets fotograf som har frist 28. februar. Husk at bildene nå også skal lastes opp på NSFFs hjemmeside, se Elisabeths beskrivelse på Tavla. Leder minnet også om NM i foto med frist 15. mars.

Etter litt prat blant deltakerne om kolleksjon, de nye klassene i NM og om nye mulige programforslag til våre møter, rundet leder det hele av med å takke Ramon og deltakerne for møtet, og ønske alle en god kveld videre.
Sej

Det er bare å innrømme. Dessverre klarer vi ikke å samle like mange medlemmer til de digitale møtene som til de fysiske. Det er jo forståelig, det er mye hyggeligere å møtes i den fysiske verden og kanskje også enklere for de fleste. Det kan av og til være noen tekniske finurligheter som må overvinnes for å komme inn i den digitale verden.

I starten på møtet og under størstedelen av Gros bildeforedrag, hadde undertegnede ingen lyd. Om det skyldtes teknisk svikt eller referentens inkompetanse skal være usagt, men det resulterte i at en stund ble det litt gjetting på hvor alle de flotte bildene var tatt. Etter hvert var det nokså sikkert at det måtte være fra Nord Amerika.

Det viste seg å stemme. I etterkant fikk jeg fra Gro en hyggelig oppklaring. Turen over der hadde først gått gjennom Joshua Tree National Park, videre en tur innom The Neon Light Museum i Las Vegas. Så hadde hun vært gjennom Zion National Park, Bryce Canyon National Park og til slutt Snow Canyon State park. Vi takker Gro så mye for disse flotte bildene som viste både det storslåtte landskapet og de mange formasjoner og detaljer derfra.

Deretter gikk Elisabeth i gang med resultatene fra Månedens bilder fra januar. Lukkertid fotoklubb hadde vært jury for oss og tema denne gang var «Monokrom». Alle de 14 deltagende bildene hadde fått kommentarer fra juryen, selv om bare de 6 første bildene er poengplasser. En fin gest, da alle uansett plassering setter pris på en kommentar til bildet sitt.

Resultatlista og alle bildene finner du her på hjemmesiden vår, så vi nevner bare kort at Torstein vant med sitt hundeportrett «Storm», Arne ble nummer to med sitt ekornbilde «Hvordan står det til?» og Anne ble nummer tre med bildet «Ravn». Vi gratulerer vinnerne og takker Elisabeth og Konkurranseutvalget for jobben.

Etterpå ble det som vanlig en lærerik bildediskusjon der også juryens kommentarer ble kommentert. Som kjent er dette en subjektiv øvelse og en endelig fasit finnes vel ikke.

På møtet tok leder opp temaet organisering og lagring av bilder, ikke minst med hensyn til det å kunne raskt finne sine bilder igjen, f.eks. til en konkurranse. Hun foreslo å få til et kurs i dette. Hun etterlyste også forslag til «Ukens tema», bildeserien vi har gående for tiden på vår hjemmeside.

Dermed var det digitale møtet slutt og leder takket alle for denne gang. Neste møte er 24. februar. Følg med på hjemmesiden for å finne ut hvordan det vil foregå.
Sej

Det viste seg at kvinnene var i sterkt flertall av de til sammen fem medlemmene som møttes på parkeringsplassen ved politiet. Det var klart, fint og kaldt vintervær, og med kamera, stativ, lykt og varme klær var vi klar til kveldens prøvelser med lysmaling. Teknikken går ut på å lyse opp motivene med lykt mens kamera står på stativ og er innstilt på lange lukkertider. Her er ingen fasit, det er bare å prøve seg fram med iso-, blender- og lukkerinnstillinger.

Vi vandret litt rundt for å finne et «mørkt» sted, som ikke ble forstyrret av gate- og reklamelys, samtidig som det kunne inneholde spennende motiver/objekter. Det var ikke lett. Vi endte etter hvert opp i Skriverhaven som det første prøvestedet. Der var det forresten nå, oppdaget vi, mange anleggsmaskiner som holdt på å endevende stedet. Men heldigvis, de store trærne med flotte, nakne trekroner mot svart natthimmel, stod der urørte. Så disse ble kveldens prøvekaniner.

Hvordan resultatene ble og hvordan det hele endte er ikke så godt å si. Undertegnede ruslet etter hvert videre fra gruppen for å finne noen andre steder. Det lyktes sånn passe. Siste objekt ble statuen ved Andorsengården, før kalde fingre og tær gjorde at det fristet å sette kursen hjemover mot varmere omgivelser.

Undertegnede fikk ikke snakket med de andre før hjemreisen, men tror at alle hadde utbytte av lysmalingen og lærte noe. Undertegnede lærte i alle fall at en bør si i fra når en som eldstemann forsvinner i mørket. Etter hjemkomsten kom nemlig en telefon fra en omsorgsfull og omtenksom deltaker som lurte på om undertegnede var vel hjemme. Undertegnede takker så mye for omtanken, og beklager sin manglende kommunikasjon.

Lysmaling er noe fotoklubben gjerne kan gjenta andre steder og til andre årstider.
Sej